Fra høsten 2009 kan NKK i samarbeid med Fagforbundet og Høgskolen i Hedmark avd. Rena tilby en erfaringsbasert master og dybdemaster med spesialisering i kommunal økonomi på 90 og 120 studiepoeng. Det jobbes også med en spesialisering innen innkreving av skatt og kommunale krav.

Det gis tilbud om både en erfaringsbasert master på 90 studiepoeng og en dybdemaster på 120 studiepoeng. Studiene kan tas som heltids- eller deltidsstudium. Masteren(e) er flervitenskaplige utdanningsprogram som er midtskandinaviske og internasjonale i sine perspektiver. Programmene integrerer økonomifag med statsvitenskap, organisasjonsfag, strategi samt samfunnsvitenskaplige metode og vitenskapsteori. Tilbudet om en erfaringsbasert master i tilegg til en dybdemaster, bunner i ønsket og ambisjonen om å være en høgskole som både nyttiggjør seg, og bidrar til å videreutvikle, den brede og relevante leder - og økonomikompetanse som allerede finnes innen offentlig forvaltning og foretak ikke minst på kommunalt og regionalt nivå.
Søknadsfrist er den 28. mai, og informasjon vil bli lagt ut på Høgskolen i Hedmark avd. Rena sin hjemmeside i begynnelsen av mai. Søknad om opptak skal gjøres via høgskolens hjemmeside.

Mål for studiet
Det overordnede målet for masteren(e) er at uteksaminerte kandidater er kjennetegnet av å være helhetsorienterte, at de i en lederfunksjon kan oppfylle omverdenes krav til lederskap innenfor komplekse velferdssamfunn. Samtidig skal de beherske økonomistyring og økonomifag som regnskap og finansiering. De forstår politiske prosesser og handler i forhold til dem. God samhandling mellom ansatte og ledelse er en avgjørende forutsetning for veldrevne offentlig virksomheter. Derfor legges det vekt på å skape god forståelse og innsikt i personalledelse og samarbeidsløsninger med de ansatte.
Viktige mål på vegen dit er å gi studentene en god forståelse for hvilke roller de spiller som offentlige ledere, og sette dem i stand til å kombinere oppgaver og ressurser på en hensiktsmessig måte. For dybdemasteren (120 studiepoeng) er det dessuten en målsetting å danne grunnlag for videre PhD-utdanning.

Målgruppe
Den erfaringsbaserte masteren (90 studiepoeng) retter seg mot personer med treårig høyere utdanning på bachelornivå og med mint to års arbeidserfaring fra offentlig sektor, eller yrkeserfaring for øvrig, med relevans for offentlig virkesomhet. Spesielt passer den for de som har, eller er på veg mot, ledende stilling, og som vil bygge på sin universitets- eller høgskoleutdanning. For denne gruppa representerer studiet en mulighet til å videreutvikle sin realkompetanse og få formalisert sin kompetanse på et høyere nivå.
Dybdemasteren (120 studiepoeng) retter seg mot personer som har bachleorgrad eller tilsvarende innen økonomisk/administrative fag, organisasjon og ledelse, statsvitenskap og planleggingsfag eller andre typer organisasjonsfag, og som ønsker en fordypning i studier av offentlig ledelse og styring og/eller som ønsker mulighet for senere utdanning på PhD-nivå innenfor samfunnsvitenskapelige fag.

Opptakskrav
For opptak til studiene forutsettes forkunnskaper slik dette framgår av Regelverk for opptak til mastergradsstudier ved Høgskolen i Hedmark.
Søkere til begge varianter skal ha fullført ett av følgende utdanningsløp:
- bachelorgrad
- cand.mag.-grad
- annen grad eller utdanningsløp av minimum tre års omfang
- utdanning som i hht § 3-4 i Lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp.
Høgskolen kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdig med utdanningsløpene nevnt ovenfor.
For opptak til den erfaringsbaserte masteren (90 studiepoeng) kreves det i tillegg minst to års arbeidserfaring fra offentlig sektor, eller yrkeserfaring for øvrig med relevans for offentlig virkesomhet.
For opptak til dybdemasteren (120 studiepoeng) forutsettes det en faglig fordypning fra grunnutdanningen innenfor økonomisk/ administrative fag, regnskap, finansiering eller planleggingsfag.

Studiets varighet, omfang og nivå
Den erfaringsbaserte masteren (90 studiepoeng) er normert til 1 ½ års fulltidsstudium og består av 90 studiepoeng. For de som tar dette på deltid vil studiet gjennomføres over 2,5 år med jevnlige samlinger.
Dybdemasteren (120 studiepoeng) er normert til to års fulltidsstudium og består av 120 studiepoeng. For de som tar dette på deltid vil studiet gjennomføres over 3 år med jevnlige samlinger.
Den enkelte må bekoste reise og opphold på samlingene, faglitteratur samt en halvårlig semesteravgift på ca. 600,-.

Kompetanse
Masteren(e) i offentlig ledelse og styring kvalifiserer for stillinger i økonomi og andre lederjobber innen offentlige og halvoffentlige virksomheter. Fullført studium gir rett til tittelen Master i offentlig ledelse og styring. Dybdemasteren (120 studiepoeng) vil dessuten kunne kvalifisere for opptak til PhD-program innen samfunnsvitenskaplige fag.

Grunndesign på masterne
Masteren gis i to varianter: én erfaringsbasert master på 90 studiepoeng og en dybdemaster på 120 studiepoeng.

Erfaringsbasert master (90 studiepoeng)
Den erfaringsbaserte masteren på 90 poeng med spesialisering innen kommunal økonomi har denne oppbygningen:

Dybdemaster (120 studiepoeng)
Dybdemasteren på 120 poeng med spesialisering innen kommunal økonomi har denne oppbygningen:

Masterstudiet med spesialisering innen kommunal økonomi er bygget opp omkring tre obligatoriske hovedemner, økonomifag, statsvitenskap og organisasjonsfag og metodefag. Masteroppgave er på henholdsvis 30 eller 45 studiepoeng.
Emnene er lagt opp i en rekkefølge der vi går fra forvaltningsøkonomi, regnskap og metode til statsvitenskap og organisasjon og ledelse og fordypning i finansiering.
Masteroppgaven spiller en sentral rolle i studiet, og representerer den delen som gir størst mulighet for fordypning. Forholdsvis tidlig i studiet vil studentene bli oppmuntret til å starte forberedelsene av oppgaven for å få størst mulig utbytte av dette arbeidet. Individuelt arbeid fra studentenes side og veiledning blir de sentrale arbeidsformene i denne delen av studiet. Det vil bli organisert veiledningsseminarer der erfarne forskere drøfter design og gjennomføring med studentene, og det forutsettes at studentene er aktive deltakere på seminarene. Her vil en også trekke trådene fra emnene i vitenskapsteori og metode og hjelpe studentene fram til mest mulig reflekterte og gjenomarbeidede oppgaver. I samråd med veileder legges det opp et studieforløp som sikrer at emnevalg og masteroppgave danner en best mulig progresjon i studiet.
Studentene på studiet skal redegjøre for bakgrunn, faglige interesser og forventninger i forhold til studiet, inklusive masteroppgaven. Ved studiestart gjennomføres det en samtale med den enkelte student, og det settes opp en kortfattet individuell utdanningsplan. I utdanningsplanen skal studenten begrunne sin progresjon og klargjøre spesielle mål som søkes realisert gjennom studieprogrammet. Videre skal studenten skissere tema for masteroppgaven, som legges til grunn for valg av veileder. Studentene oppfordres til, allerede fra starten, å tenke målbevisst på masteroppgaven, slik at valg av emner og oppgaver som skal dokumenteres som arbeidskrav i størst mulig grad bygger opp om dette avsluttende hovedarbeidet.

Internasjonalisering
Alle studenter må ha gjennomført en internasjonal sommerskole for å få godkjent masteren. Høgskolen i Hedmarks sommerskole går over én uke, etter avsluttet andre semester. Her er det obligatorisk oppmøte og studentene må få godkjent individuell rapport om egen læring fra sommerskolen. Sommerskolen er lagt opp med vekselvise forelesninger og gruppearbeid, og har en komparativ innretning der ulike lands styringssystemer, velferdsorganisering eller reformstrategier blir gjennomgått og sammenlignet.
I tillegg til obligatorisk sommerskole er det lagt inn et obligatorisk individuelt besøk/opphold ved en utenlandsk forvaltningsinstitusjon eller et utenlandsk lærested, på minimum to dager. Også fra dette oppholdet må studentene skrive en rapport om eget læringsutbytte. Rapporten må godkjennes for å få ut godkjent masteren.

Undervisnings- og læringsformer
Studiet kan tas både som heltids- og deltidsstudium. Siden studiet er emnebasert, kan studentene ha en faglig progresjon med ulikt tempo. Undervisningen vil være lagt til samlinger der både heltids- og deltidsstudentene møtes. Det vil bli lagt opp til arbeidskrav mellom samlingene, med veiledning og tilbakemeldinger på utførte arbeidsoppgaver. Deler av denne virksomheten vil være basert på studiestøtte via det internettbaserte e-læringsverktøyet Fronter, som er høgskolens generelle verktøy for elektronisk studiestøtte.
Lærestoffet vil dels være teori- og litteraturorientert, og dels problemorientert, der en i grupper drøfter aktuelle problemer i feltet. Spesielt vil økonomistyrings- og ledelsesutfordringer i kommuner og fylkeskommuner og forholdet mellom stat og kommuner bli løftet opp og drøftet, ikke minst gjennom gjesteforelesninger og studentenes egne erfaringer.
Studiet er generelt lagt opp slik at studentene skal skrive forholdsvis mye, da vi anser at dette er en meget effektiv læringsform på dette nivået. På en del emner er det lagt inn arbeidskrav for å kunne gå opp til eksamen, og det legges vekt på jevnlig tilbakemelding til studentene om faglig utvikling.
Eksamen består i stor grad av skriving av essays på de ulike emnene, men det er også innslag av skoleeksamener. Essayene kan være både rene teoretiske drøftinger, men det vil også være arbeider der studentene skal arbeide med både teoretiske og empiriske spørsmål hentet fra de ulike emnenes fagfelt. For studenter med yrkespraksis vil det ofte være aktuelt å arbeide videre med problemstillinger fra eget felt. Problemstillingene må være godkjent av faglærer, og det vil bli lagt vekt på å skape en rimelig progresjon for studentene gjennom studiet fram til gjennomføringen av masteroppgaven.
Essayene vil normalt ha et omfang på 10 - 15 sider.