Du kan lese NKKs høringsuttalelse under:
NKKs Høringsuttalelse:
NYTT KAPITALDEKNINGSREGELVERK, UTKAST TIL FORSKRIFTER, RISIKOVEKTING AV KOMMUNEGARANTERTE LÅN – HØRINGSUTTALELSE
Det vises til brev av 14.6.06 fra Finansdepartementet, der Kredittilsynets utkast til forskrifter vedrørende de nye kapitaldekningsreglene sendes på høring.
Det er etter NKKs oppfatning at implementeringen av EU’s kapitaldekningsdirektiver i norsk lovgivning foretas ut fra for strenge hensyn og at spesielt mindre norske finansinstitusjoners konkurranseevne ikke tillegges tilstrekkelig viktighet. Spesielt gjelder dette den foreslåtte risikovekten for engasjement med garanti fra norske kommuner og fylkeskommuner. I denne høringsuttalelsen vil NKK konsentrere seg om dette forholdet.
I Kredittilsynets forslag til forskrift om nye kapitaldekningsregler, datert 28.4.06, godkjennes ikke garantier fra norske kommuner som risikoreduserende, jfr. del V (adgangen til å hensynta sikkerheter ved fastsettelse av kapitalkrav for kredittrisiko, § 1-9 Krav til garantier). Risikovekten til selskap (uten rating) med kommunal garanti, blir derfor 100 %. Dette mener NKK er en alt for streng praktisering av regelverket.
EU’s kapitaldekningsdirektiv åpner for at garantier fra norske kommuner kan unntas fra hovedregelen. Denne muligheten er bl.a. foreslått tillempet av tilsynsmyndighetene i de andre nordiske landene. En avvikende norsk praksis vil kunne virke konkurransehemmende for mindre norske finansinstitusjoner fordi det bare vil være de store finansinstitusjonene, som er godkjent for bruk av såkalte IRR-metoder, som vil oppnå redusert vekting av kommunegaranterte lån.
Dessuten mener NKK at en avvikende norsk praktisering på dette området bryter med forpliktelsene iht. EØS-avtalen om en ensartet implementering av fortolkninger foretatt av internasjonale organer.
NKK mener at den reelle risikoen i kommunale garantier burde tilsi at det norske regelverket unntar garantier fra norske kommuner fra hovedregelen. Risikoen knyttet til kommunale garantier må sies å være nærmest fraværende. NKK er kjent med at Kommunalbanken (Tidligere Norges Kommunalbank) aldri har hatt tap på utlån med kommunal garanti. Den garantierklæring som norske finansinstitusjoner benytter ved kommunegaranterte lån, er klart innenfor de krav som stilles for at garantien skal kunne unntas hovedregelen. EU’s direktiv slår fast følgende om garantier som kan inngå i unntaksbestemmelsen:
”Garantisten skal ikke kunne trekke garantien (kredittbeskyttelsen) tilbake, redusere garantiens løpetid, øke kostnaden eller kunne forhindre at utbetaling skjer innen rimelig tid der garantien er utløst. Garantien skal være direkte og hvilke engasjementer som er beskyttet skal fremgå av avtalen.”
Garantiteksten som norske kommuner avgir tilfredsstiller disse kravene fullt ut og garantiene er innenfor de rammer som følger av kommunelovens § 51 og forskrift gitt i medhold av denne paragrafen. Det ser således ut til at man legger opp til en langt strengere om mer innskrenket definisjon av hva man skal tillate i Norge, i forhold til hva myndighetene tillater i sammenlignbare land.
Det kan etter dette ikke være riktig å konkludere med at selvskyldnerkausjoner etter norsk rett er uttrykkelige (tydelige), mens simple kausjoner ikke oppfyller disse egenskaper. Det må være åpenbart at den kausjonstekst som benyttes, oppfyller kravet om at kausjonen skal være uttrykkelig.
De øvrige risikovekter som fremgår av kapitaldekningsforskriften harmonerer dårlig med den foreslåtte risikovekten på kommunegaranterte lån. NKK viser i denne sammenheng til at lån med pantsikkerhet i bolig, som er eller vil bli bebodd av låntaker eller bolig som er utleid innenfor 80 % av forsvarlig verdigrunnlag, er foreslått vektet 35 %. Tvangsfullbyrdelse av boliglån er en tidkrevende prosess, men ikke betraktet som soliditetsrisiko for långiver. Kommunene er underlagt langt strengere restriksjoner når det gjelder garantiforpliktelser, og det er lover og klare prosedyrer som regulerer kommunal finansieringsvirksomhet. Dette er ytterligere et eksempel på at risikovekten for kommunegaranterte lån ikke bør være 100 %.
Det er NKKs oppfatning at den foreslåtte tilpassingen av regelverket bryter med et av hovedformålene, bl.a. nevnt i Ot. prp 66 (2005-2006), som er å fremme mer risikosensitive kapitaldekningskrav.
Det er NKKs mening at den norske tilpassingen av EU’s kapitaldekningsdirektiv må få risikoreduserende effekt, og at norsk lovgivning må legge til rette for like konkurransevilkår. Det vil være bemerkelsesverdig hvis Norge skulle innta et standpunkt som i så vesentlig grad skiller seg fra alle andre sammenlignbare land.
Med hilsen
Svein Henry Berdal
Leder