1) HOVEDINNTRYKK
NKK er i hovedtrekk positiv til innskjerpinger av forskriften. Vi vil nedenfor få gi våre innspill til noen av endringene.
2) KOMMENTARER TIL INNHOLDET
§ 2 Reglement Det er bra med et krav om oftere vedtak av reglementet. For kommuner med lite aktiva til forvaltning vil det ikke være store forandringer, men særlig for kommuner med langsiktige aktiva til forvaltning tillater vi oss å stille spørsmål om en gang pr valgperiode kan bli for lang horisont. Hvis en kommune vedtar tidlig i en periode og sent i neste kan det bli opptil 7 år mellom hvert vedtak. Markedene kan svinge fort og mye og kommunene budsjetterer med avkastning til bruk i driften det enkelte år. Det vil etter vårt syn bli vel byråkratisk å forlange årlige behandlinger av reglementet, men det burde kunne tas inn i merknadene noe om oftere behandling ved store markedssvingninger.
Regelverket kunne med fordel vært klarere på skillet mellom kort og lang likviditet i bokstav a) og b). Merknaden sier at ”en andel” av ubundne fond er kort mens da resten antagelig er langt.
§ 3 Ramme
Vi registrerer at forslaget ikke gir noen mer konkrete føringer for ”vesentlig finansiell risiko” enn tidligere forskrift, men at dette nå knyttes opp mot kommunens kunnskap. Etter vårt syn ville det være ønskelig om man i hvert fall sa noe mer om hvordan man skal måle om man er på riktig side, eksempelvis gjennom krav om bruk av stresstester eller Value at Risk-analyser.
3. ledd kan etter vår mening utgå da det etter nåværende kommunelovsystem er tillagt kommunestyret å stelle med prinsipielle spørsmål og det trengs da ikke gjentas i forskrift.
4. ledd kan også utgå da vi anser at dette omhandler en selvfølgelighet som ikke er tatt inn i forskrifts form som regulerer andre deler av kommunens virksomhet.
§ 4 Innhold
Under bokstav b) foreslår vi punktum etter ”…herunder tillatt risikonivå.” Hvordan dette skal gjøres må være opp til hver enkelt kommune, jf ”unngå vesentlig risiko” i § 3, samt at fordeling på ulike aktiva ikke er den eneste måten å styre risiko på. Den gjeldende forskriften har i § 3 en formulering om risikospredning som vi synes er godt brukbar.
Til bokstav d) vil vi uttrykke en skepsis til at man i forskriften legitimerer avvik. Som vi forstår det er hensikten med ny forskrift å stramme inn bl.a. gjennom krav om oftere kommunestyrebehandling. Ønsker om endring av rammer bør da skje gjennom nytt vedtak av reglement og ikke gjennom avvik. Oppståtte avvik må håndteres og det virker greit ivaretatt i § 7 om rapporteringen.
§ 8 Vurdering av risiko
Vi synes denne er litt utydelig i selve forskriften. Av merknaden forstår vi at vurderingen skal skje før hver enkelt avtaleinngåelse, eksempelvis ved hvert låneopptak. Hvis vår oppfatning er riktig burde dette komme klarere fram i forskriftsteksten.
Sammenlignet med gjeldende forskrift oppfatter vi at det nye forslaget er ”snillere” ved at bestemmelsen om ”håndtering av risiko” er tatt ut. Dette synes vi ikke harmonerer med intensjonen om innstramming av reglene.
Revisjonen er i merknaden trukket inn som en mulig uavhengig kompetanse til å vurdere rutinebeskrivelsene. Men revisor er ikke nevnt i tilknytning til 1. ledd om etterlevelse. Vi ser det som naturlig at revisor bistår kommunestyret her og dette bør vurderes inntatt i revisjonsforskriften.
Med hilsen for NKK
Rune Stifjell leder fagutvalg økonomi
NKK er i hovedtrekk positiv til innskjerpinger av forskriften. Vi vil nedenfor få gi våre innspill til noen av endringene.
2) KOMMENTARER TIL INNHOLDET
§ 2 Reglement Det er bra med et krav om oftere vedtak av reglementet. For kommuner med lite aktiva til forvaltning vil det ikke være store forandringer, men særlig for kommuner med langsiktige aktiva til forvaltning tillater vi oss å stille spørsmål om en gang pr valgperiode kan bli for lang horisont. Hvis en kommune vedtar tidlig i en periode og sent i neste kan det bli opptil 7 år mellom hvert vedtak. Markedene kan svinge fort og mye og kommunene budsjetterer med avkastning til bruk i driften det enkelte år. Det vil etter vårt syn bli vel byråkratisk å forlange årlige behandlinger av reglementet, men det burde kunne tas inn i merknadene noe om oftere behandling ved store markedssvingninger.
Regelverket kunne med fordel vært klarere på skillet mellom kort og lang likviditet i bokstav a) og b). Merknaden sier at ”en andel” av ubundne fond er kort mens da resten antagelig er langt.
§ 3 Ramme
Vi registrerer at forslaget ikke gir noen mer konkrete føringer for ”vesentlig finansiell risiko” enn tidligere forskrift, men at dette nå knyttes opp mot kommunens kunnskap. Etter vårt syn ville det være ønskelig om man i hvert fall sa noe mer om hvordan man skal måle om man er på riktig side, eksempelvis gjennom krav om bruk av stresstester eller Value at Risk-analyser.
3. ledd kan etter vår mening utgå da det etter nåværende kommunelovsystem er tillagt kommunestyret å stelle med prinsipielle spørsmål og det trengs da ikke gjentas i forskrift.
4. ledd kan også utgå da vi anser at dette omhandler en selvfølgelighet som ikke er tatt inn i forskrifts form som regulerer andre deler av kommunens virksomhet.
§ 4 Innhold
Under bokstav b) foreslår vi punktum etter ”…herunder tillatt risikonivå.” Hvordan dette skal gjøres må være opp til hver enkelt kommune, jf ”unngå vesentlig risiko” i § 3, samt at fordeling på ulike aktiva ikke er den eneste måten å styre risiko på. Den gjeldende forskriften har i § 3 en formulering om risikospredning som vi synes er godt brukbar.
Til bokstav d) vil vi uttrykke en skepsis til at man i forskriften legitimerer avvik. Som vi forstår det er hensikten med ny forskrift å stramme inn bl.a. gjennom krav om oftere kommunestyrebehandling. Ønsker om endring av rammer bør da skje gjennom nytt vedtak av reglement og ikke gjennom avvik. Oppståtte avvik må håndteres og det virker greit ivaretatt i § 7 om rapporteringen.
§ 8 Vurdering av risiko
Vi synes denne er litt utydelig i selve forskriften. Av merknaden forstår vi at vurderingen skal skje før hver enkelt avtaleinngåelse, eksempelvis ved hvert låneopptak. Hvis vår oppfatning er riktig burde dette komme klarere fram i forskriftsteksten.
Sammenlignet med gjeldende forskrift oppfatter vi at det nye forslaget er ”snillere” ved at bestemmelsen om ”håndtering av risiko” er tatt ut. Dette synes vi ikke harmonerer med intensjonen om innstramming av reglene.
Revisjonen er i merknaden trukket inn som en mulig uavhengig kompetanse til å vurdere rutinebeskrivelsene. Men revisor er ikke nevnt i tilknytning til 1. ledd om etterlevelse. Vi ser det som naturlig at revisor bistår kommunestyret her og dette bør vurderes inntatt i revisjonsforskriften.
Med hilsen for NKK
Rune Stifjell leder fagutvalg økonomi