HØRING – LIKVIDITETSRESERVEN m.v
1) HOVEDINNTRYKK
NKK er i hovedtrekk positiv til forslaget om å fjerne likviditetsreserven. Vi vil nedenfor få gi våre innspill til gjennomføringen av denne endringen.
Vi er derimot ikke enig i forslaget om regnskapsføring for ny toppfinansieringsordning for tunge brukere.
2) KOMMENTARER TIL INNHOLDET
Oversikt over prinsippendringer
Det begynner å bli lenge siden det første gang var anledning å foreta føringer mot likviditetsreserven og det er kommet til mange nye kommunale regnskapsførere siden den gang. For å lette arbeidet med identifisere og skille ut de føringer som nå skal til de nye kontoene for prinsippendringer (2.58X) vil det være svært nyttig hvis departementet laget en utfyllende liste over de aktuelle føringene. Vi har kommet fram til at dette omfater:
Feriepenger inkl arbeidsgiveravg i 1992
Feriepenger landbruksvikarer inkl arbeidsgiveravg i 1994
Momskompensasjon for 199 utbetalt i 2001
Endring i føring av påløpte renter i 2001
Endring i føring av materiallager i 2001
For å unngå usikkerhet og forskjeller i framtiden vil vi be om at det legges opp til at føringer mot kontogruppe 2.58X ikke kan gjøres med mindre det uttrykkelig er gitt tillatelse til dette fra KRD.
I siste setning i fjerde avsnitt i pkt 3.2.1 er det brukt betegnelsen 2.598- om ny konto. Vi antar at dette er en skrivefeil og at det er ment 2.58-.
Frist for omlegging
Høringsforslaget legger opp til at kommunene får to år på seg til å innrette seg etter de nye reglene. For å dekke inn negativ likviditetsreserve må disponible fond benyttes – også fondsavsetninger som kommunestyret har hatt en annen plan for. Vi ser at toårsregelen kan innby til ”taktiske” disponeringer ved at all planlagt fondsbruk gjennomføres i 2008 og ved å utsette inndekningen til 2009 kan da fondene være tomme. Det er mulig at dette bare er en teoretisk problemstilling og det er jo selvsagt den enkelte kommune som selv får problemet i fanget, men vi vil likevel be departementet vurdere at hele omleggingen gjøres i 2008.
Et annet moment som vi mener trekker i retning av kortere innføring er at en slik omlegging vil gi problemer ved sammenligning av kommuneregnskapene. Hvis alle gjør det samme år er det enklere å korrigere for dette i sammenligninger enn om noen gjør det i 2008, noen i 2009 og noen kanskje tar det gradvis over begge årene.
Bokføring av endring
Det er i forslaget lagt opp til at restlikviditetsreserven skal gjøres opp mot fond og/eller underskudd kun ved balanseføring. Vi skulle gjerne ønske at omleggingen ble bokført i drifts- og investeringsregnskapet ved bruk av ordinære arter for å sikre at sammenhengene i regnskapene er tilstede. Særlig viktig synes vi dette er hvis overgangen blir på to år.
Ny evigvarende spesialkonto
Vi støtter opprettelsen og bruken av konto for prinsippendringer, men savner en god begrunnelse for at denne kontoen skal bli stående urørt til evig tid slik forslaget legger opp til. Vi antar at for de fleste kommuner vil denne kontoen få en negativ saldo ved opprettelsen og at det kan gå lang tid før saldoen blir null eller positiv i og med at det bare i helt spesielle tilfeller skal være anledning å føre mot den. Det har gjennom årene vært vanskelig å gi kommunestyrer og andre en god forklaring på konto for likviditetsreserve og vi ser for oss samme problem med å kunne forklare en negativ egenkapitalkonto som ikke over tid er ment å gjøres opp. Vi vil derfor be departementet på nytt vurdere å pålegge kommunene å gjøre opp denne kontoen over tid. Hvis vi sammenligner med en nylig innført spesialkonto kan det som for premieavvik pensjon legges til grunn et 15 års perspektiv.
Vi er kjent med at i regnskap ført etter regnskapsloven ville slike poster blitt ført mot frie fond eller dekket av senere års overskudd og dermed på sikt blitt fjernet. I privat sektor kan en altså ikke stå med en negativ egenkapitalpost samtidig som andre frie midler er urørt. Dette er begrunnet i at informasjonsverdien i regnskapene ødelegges. Dette er et argument vi mener også bør være gjeldende for kommunene.
Hvis det konkluderes med at inndekning ikke skal skje som følge av manglende vilje til statlig finansieringsbistand bør dette komme klart fram.
Foretak som driver næringsvirksomhet
Det er foreslått at kommunale foretak som driver næringsvirksomhet skal få en valgfrihet mht hvordan de fører sine regnskaper. Etter det vi erfarer er det en del av de som nå fører foretaksregnskapene etter regnskapsloven som har praktiske problemer med å konvertere til Kostra-rapporteringen. Kommunale foretak er en del av kommunen og vi foreslår derfor at det ikke gis anledning til å benytte regnskapsloven i det hele tatt for kommunale foretak. I de tilfeller det er ønskelig å skille ut næringsvirksomhet og benytte regnskapsloven bør dette skje gjennom å benytte en annen organiseringsform enn foretak – aksjeselskap vil være det mest naturlige.
Toppfinansiering tunge brukere 2008
Det foreslås at utbetalingen for 2007 som kommer i 2008 skal føres mot konto 2.58 prinsippendringer og ikke gi resultateffekt. I KRS nr 5 (F) er regnskapsprinsipp definert som retningslinjer for periodisering og måling av regnskapsposter. Vi ser det slik at den foreslåtte endringen for toppfinansiering er en endring i utregning og utbetaling av tilskuddet på Statens hånd og kan derfor ikke støtte forslaget om at disse midlene skal føres mot konto 2.58 i 2008.
Skulle departementet likevel komme til at forslaget blir stående mener vi at disse midlene må kunne brukes til delvis dekning av negativ saldo og fases inn over for eksempel 15 år i tråd med vårt forslag ovenfor.
Med hilsen for NKK
Rune Stifjell
leder fagutvalg økonomi