1. Fra Bodø kommune
Jeg ønsker å få avklart om en mottaksbarnehage for innvandrerbarn som fører sine driftsutgifter til personell med mer. på funksjon 211, også skal føre kostnadene i forbindelse med lokaler på 211?

Bakgrunnen for dette spørsmålet er todelt:

1) I håndboka sies det at skyss skal gå på funksjon 211 hvis det er tilrettelegging, hvis det ikke er tilrettelegging skal det gå på funksjon 221. Da må vel samme tankegang også gjelde for lokalutgifter; 211 hvis det er knyttet til tilrettelegging/spesialtilbud – og funksjon 221 ellers.

2) Ved beregning av tilskudd til private barnehager (jf. likebehandling) skal ikke funksjon 211 være med i beregningsgrunnlaget (dvs. bl.a. mottaksbarnehager). Men dersom lokalutgiftene for mottaksbarnehagen føres på funksjon 221 så kommer noe av den med allikevel, all den tid private barnehager skal ha sitt tilskudd beregnet ut fra ordinær drift over funksjon 201 og 221. Ut fra dette er det ulogisk å bruke 221 på mottaksbarnehagen.

Begge momentene ovenfor tilsier at vi bruker funksjon 211 på utgifter til lokaler til mottaksbarnehagen. Er det riktig tenkt?

Svar 05-012:
Lokalene vil være en del av det tilrettelagte tilbudet til innvandrerbarna, slik at også utgifter til lokaler bør føres på funksjon 211.

2. Fra NKK
En kommune har investert i fiber/bredbånd til skolene i investeringsregnskapet. Skal de føres på funksjon 202 eller på funksjon 222?

Svar 05-016:
Fiber/bredbånd er infrastruktur for kommunikasjon. Departementet antar at formålet med anskaffelse av bredbåndstilgang i første rekke er å legge bedre til rette for bruk av internett i undervisningen. Vår vurdering er i så fall at utgiftene bør føres under funksjon 202 som utgifter til undervisning. Dette følger av hovedprinsippene for funksjonsinndelingen, som angir at ”lokalfunksjoner” først og fremst skal inneholde direkte bygningsrelaterte utgifter, mens anskaffelser av inventar/utstyr føres på tjenestefunksjon.

3. Fra Møre og Romsdal fylke v/ Tone Brunvoll
Jeg har et oppfølgingsspørsmål jf. oppsummeringsbrev 14.2.2005 (KOSTRA-spørsmål 05-011).

Det er sagt i svaret at som hovedregel skal inntektene fra utleie knyttes til den funksjonen som disponerer og bærer utgiftene på bygget. Leieinntekter fra et skolebygg og kommunalt disponerte boliger vil eksempelvis måtte føres på henholdsvis funksjon 222 og 265. For utleie av et tidligere skolebygg til en privat barnehage benyttes funksjon 222 eller 325 (eller 320), avhengig av bruksformålet. Jeg er enig i tolkningen av eksempel 1 og 2. Jeg er litt usikker på svaret i eksempel 3 i forhold til innledningen og ber derfor om en presisering av svaret.

Jeg er av den oppfatning at dersom en kommune leier ut en gammel skole til et eller annet formål så bør bygget omdefineres fra "skole" til "et annet formål". Jeg ville da tro det ville vært mest naturlig å flytte alle transaksjoner (løpende driftsutgifter, avskrivninger etc.) over til F325 (eller egentlig vil det i dette filfelle passet best med den gamle funksjonen 310). Er det korrekt at kostnader og inntekter knyttet til et bygg som ikke har noe med skole lenger blir "hengende igjen" og belastes undervisningsfunksjonene? Nettokostnadene vil ikke påvirkes, men bruttokostnadene vil jo bli påvirket av en slik føringsmåte. Er ikke F325 mer korrekt da det nå er snakk om et utleieforhold?

Et annet eksempel. Kommunen rehabiliterer en eldreinstitusjon. I tilknytning til denne institusjonen var det tidligere omsorgsboliger. Avskrivninger og utgifter er til nå ført på F265. Nå bygges bygget om og funksjonen endres fra omsorgsboliger til institusjonsplasser. Jeg synes det da er naturlig at restverdien av det gamle bygget overføres til funksjon 261 og at både gamle og nye avskrivninger føres på F261. Et greiere eksempel kanskje, men jeg kan ikke se de helt prinsipielle forskjellene med eksemplet ovenfor. Det hadde vært greiere om bygg som leies ut i sin helhet kunne vært knyttet opp mot enten F320, F265 eller F325.

Til slutt. I flere KOSTRA svar er det sagt at F320 eller 325 skal brukes avhengig av om kommunens formål med utleien er å oppnå overskudd (320) eller å yte en tjeneste utelukkende i form av bistand til private (325). Overskriften og teksten til F325 er i hovedsak knyttet opp mot "næringslivet". Det kunne kanskje vært vurdert om teksten kunne endres slik at en i større grad her snakket om "non-profit" utleie og at det også gjelder andre private organisasjoner og ikke bare næringslivet.

Svar 05-017:
Inntekter fra utleie av bygg skal henføres til den funksjon som belastes med kostnadene ved bygget, jf. KOSTRA-spørsmål 05-011. Hvilken funksjon som benyttes, avhenger av hvordan bygget benyttes i kommunens tjenestetilbud. Dersom lokalet er ment benyttet til kommunens eget tjenestetilbud, føres inntektene på den aktuelle funksjon. Hvis ikke, benyttes funksjon 320 eller 325. I praksis vil dette innebære dette at bygg som leies ut i sin helhet knyttes opp mot funksjon 265, 320 eller 325.

4. Fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus
En kommune lurer på hvilken art den kulturelle skolesekken skal føres på. FM har tidligere anbefalt kommunen å fordele på art i den grad det er mulig (jf. kostra svar 01-058 fra 06.02.2002 og oppsummeringsbrev til fylkeskommunene, datert 27.04.2004). Kommunen er imidlertid ikke helt enig i vårt svar, i det de betrakter tiltaket som en abonnementsordning som skal på en art, og de ber om å få KRDs syn på saken.

Dette har kommunen skrevet til oss:
"I forbindelse med den kulturelle skolesekken som tilbys, gir fylkeskommunen oss en form for abonnementsordning som gjelder for et skoleår av gangen. Dette dreier seg om både kunst, teater, film, litteratur og kulturarv. Ordningen innebærer at kommunene som er med, får tilbud om at slik aktivitet skal komme til skolene, men det er opp til skolene å benytte seg av det. Det er mao ikke snakk om at man reiser noe sted for å motta tilbudet. Det er heller ikke en vare, men en tjeneste som gis som motytelse.

Vi har vurdert forskjellige måter å føre dette på når det gjelder art:
105 - undervisningsmateriell - det er et diskusjonsspørsmål om dette faktisk er skolemateriell, særlig når man ser på hvordan teaterbilletter skal føres (art 120). Det dreier seg jo her også om tjenestekjøp og det er vi usikre på om skal kunne føres her på 105.
120 - annet forbruksmateriell, råvarer og tjenester - denne skal vi jo søke å unngå å bruke om det er et annet mer korrekt sted å føre.
195 - avgifter, gebyrer, lisenser o.l. - ordningen heter abonnement og kan vel komme i klasse med f.eks. tono og bono-avgiftene, men samtidig føler vi ikke at dette er helt korrekt heller med tanke på at det er et faktisk tilbud 330 - kjøp fra fylkeskommuner - det kan det ikke være, for det er jo noe som erstatter kommunal egenproduksjon, og det er det jo ikke.
430 - overføring til fylkeskommuner - det er jo en form for overføring, men det er jo et krav til gjenytelse også, så den passer umiddelbart heller ikke.

Hva blir riktig?"

Svar 05-018:
Kommunenes betaling for denne tjenesten er i dette tilfellet etter departementet mening mest naturlig å føre på art 120, analogt med utgiftsføringen av bl.a. filmleie til kino og teaterbilletter.

5. Fra Etne kommune
Utgifter til politikarar som blir trekt i løn hos arbeidsgivar fører vi på funksjon 080.
Kva når politikaren ikkje blir trekt i løn, men vi får faktura frå arbeidsgivar på tapt arbeidsforteneste. Kor skal dette posterast?

Svar 05-020:
Tjenestefrikjøp (refusjon lønnsutgifter til fast arbeidsgiver) skal føres på art 120.

6. Fra Fylkesmannen i Rogaland
Er det en bestemt art og funksjon hvor en skal regnskapsføre selskapsskatten?

Svar 05-021:
Selskapsskatten bevilges over rammetilskuddet og føres på funksjon 840 og art 800.

7. Fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus
SSB har til en kommune slått fast at brannsjefens stilling skal være på F120. Kommunen har i sin helhet fordelt brannsjefens stilling på F338 og F339. En del av F338 er feiervesenet, som er selvkostområde. Hvis der er så at brannsjefen anses som en del av kommunens strategiske ledelse, så skal vel denne stillingen heller ikke inngå i selvkostgrunnlaget på feiing?
Fra SSB får jeg opplyst at denne vurderingen ble gjort i arbeidsgruppens rapport for 2001, i samråd med fagdirektoratet (DSB). Rapporten ble behandlet i KOSTRAs regnskapsgruppe, og denne saken ble uttrykkelig tatt opp der. KRD var noe skeptiske til gruppens argumentasjon (som gikk på at etaten ville ha vansker med selv å trekke skillet mellom administrasjon og tjenesteyting) men det ble ikke satt foten ned -- og dermed er praktiseringen blitt stående.
Fylkesmannen mener at dette for enkelte kommuner vil være en bestemmelse i konflikt med regnskapsveilederen. Der kommer det klart til uttrykk at F120 skal være "ledere som leder andre ledere" (det er ikke gitt at brannsjef har andre ledere under seg, spesielt jf. veilederens definisjon av hva en leder er) og videre skal de ha "koordineringsoppgaver utover ren arbeidsledelse". Vi antar at brannsjefers oppgaver i stor grad er ren arbeidsledelse. Vi vil derfor ikke anbefale at brannsjefer som generell regel skal på F120.
Hva mener KRD om saken nå? Om det fremdeles er slik at dette prinsippet skal gjelde, bør dette "unntaket" komme klart til uttrykk i veiledningen til F120.

Svar 05-022:
KRD mener at alle stillinger av administrativ karakter må føres på hhv funksjon 120 og tjenestefunksjon i henhold til funksjonsveiledningen. Det er i veilederen ikke gitt unntak for brannsjefen. Brannsjefens plassering i KOSTRA må derfor vurderes ut fra brannsjefens oppgaver i den enkelte kommune.

8. Fra Nordhordland og Gulen Interkommunale Renovasjonsselskap
NGIR er eit interkommunalt renovasjonsselskap eigd av 9 kommunar. Eg forsøker etter beste evne å rapportera rekneskapstal, men har nokre spørsmål.
Først nokre spørsmål knytt til at eg les i Rundskriv H-30/03 at eventuelle kostnader ved kjøp av varer og tenester som erstattar selskapets egen tenesteproduksjon skal førast på artsserie 3 (og ikkje 1 eller 2).
• NGIR har litt transport sjølv, men leiger også inn eksterne transportørar til transport av avfall (både til same type avfall som me transporterer sjølv og til anna type avfall). Skal kostnadene til transport som me leiger førast på 170 eller 370?
• NGIR leiger eit kommunalt eigd selskap (AS) til å utføra ein del tenester for oss. Skal dette førast på 375 eller 370?
• NGIR vurderer frå sak til sak om me skal gjera utgreiingar etc. sjølv eller om me skal få konsulentar til å utføra dette arbeidet. Skal slike konsulentutgifter førast på 270 eller 370?
Andre spørsmål:
NGIR fakturer kundar på vegne av 6 kommunar, medan for 3 av kommunane fakturerer NGIR kommunen for renovasjonstenesta som deretter fakturerer kundane. Skal det som me sender til kommunane førast på 775 og det som me sender direkte til kundane på 600? Skal avgift på slutthandsaming av avfall rapporterast på 400?

Svar 05-023:
Artsserie 1 og 2 omfatter alle kostnader som renovasjonsselskapet har ifbm forbruk av varer og tjenester som inngår i selskapets produksjon av renovasjonstjenester. Artsserie 3 benyttes ved kjøp av tjenester fra andre som erstatter selskapets tjenesteproduksjon. Med dette må forstås at artsserie 3 kun benyttes når selskapet kjøper ”hele” renovasjonstjenester fra andre i stedet for å produsere dem selv.
Eksempelvis skal en kommune benytte art 370 dersom kommunen kjøper en sykehjemsplass fra en privat institusjon i stedet for å produsere sykehjemsplassen selv fra en kommunal institusjon. Kjøp av varer og tjenester som inngår som delfaktor i produksjonen av en bestemt ”sluttjeneste” (som skal fylle et behov hos innbyggerne) skal ikke føres på artsserie 3. Eksempelvis skal kjøp av private renholdstjenester til et kommunalt sykehjem føres på artsserie 1/2, fordi renholdstjenesten ikke er å betrakte som ”sluttjenesten”.
Dersom selskapets leie av transporttjenester fra eksterne erstatter selskapets egenproduksjon av ”sluttjenesten”, eksempelvis ”innsamling av husholdningsavfall” under funksjon 355, synes art 370 korrekt.
Dersom selskapets leie av tjenester fra et kommunalt AS er ”hele” tjenester som erstatter selskapets egen produksjon av ”sluttjenesten”, benyttes art 370 for kjøp fra private. Dersom leien gjelder tjenester som inngår som en av flere produksjonsfaktorer i selskapets tjenesteproduksjon, benyttes artsserie 1/2.
Kjøp av konsulenttjenester føres på art 270, da konsulenttjenester ikke betraktets som en sluttjeneste for brukerne.
Salgsinntekter ifbm at selskapets deltakerkommuner kjøper renovasjonstjenester føres på art 775. Salgsinntekter fra innbyggerne/kundene direkte føres på art 620, alternativt art 650 avhengig av mva-plikt. Avgiftspliktige renovasjonsgebyrer føres imidlertid på art 640.
Avgift på slutthandsaming av avfall føres på art 400.

9. Fra Bodø kommune
Vi har tidligere kommunisert med dere om tiltak innenfor introduksjonsloven og tiltak som kommunen velger å tilby som tilleggsytelser utover loven. I den forbindelse er det i oppsummeringsbrev av 14.02.05 gjort noen presiseringer jf. svar 04-014. Jeg har behov for å komme med en ytterligere konkretisering gjennom to nye spørsmål, da vi enda føler oss litt usikre på valg av art.
Disse spørsmålene kan kort oppsummeres slik;
Vi dekker transportkostnadene for å komme til barnehage, skole/sfo og voksenopplæring i form av utdeling av innkjøpte busskort eller innleie av minibuss/maxi-taxi, noe som belastes funksjonene 221, 222, 213 og artsgruppe 470. Jeg er usikker på valg av artsgruppe. Vi har valgt 470 fordi vi har sett på det som en form for stønad som vi kunne ha utbetalt kontant. Av praktiske og erfaringsmessige årsaker gjør vi ikke dette. Jeg lurer på om 470 er rett, eller skulle vi brukt artsgruppe 170 i stedet?
I dag føres organisering og tilretteleggingskostnadene rundt introduksjonsordningen på funksjon 275. Introduksjonsstønaden belastes artsgruppe 089. Vi har med utg pkt i lovens krav om individuelle kvalifiseringsplaner ulike utlegg utover selve introduksjonsstønaden. Det kan for eksempel være å dekke utgiftene til sertifikat for å bli yrkessjåfør og å dekke reiseutgifter og arbeidsklær for noen i praksisplass – alt iht introduksjonsloven og dens fokus på kvalifisering. I dag fører vi dette på artsgruppe 470 fordi vi har sett på det som en form for stønad selv om vi betaler regningene. Jeg lurer på om 470 er rett, eller om vi skulle spredt disse utgiftene ut på de ulike artsgruppene 100-270?

Svar 05-024:
For transport av personer til de forskjellige tilbudene benyttes i utgangspunktet art 170. Dersom vedtaket er hjemlet i sosialtjenesteloven og utgiften er å anse som økonomisk stønad etter denne, vil imidlertid art 470 være korrekt. Dersom utgiften er å betrakte som et bidrag, på samme vis som etter f.eks. sosialtjenesteloven, benyttes art 470.

10. Fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Vi har fått opplyst at flere kommuner driver hver sine renseanlegg. Slik vi forstår det blir det imidlertid igjen slam etter avsluttet rensing i de kommunale renseanleggene, og et sentralrenseanlegg (AS) blir betalt for å overta slammet. Spørsmålet vi har fått er om artsserie 100-200 eller 300 skal benyttes.
Vi har litt problemer med å svare fordi vi er usikre på hvor langt kommunenes ansvar strekker seg i forhold til oppgaven rensing. Spørsmålet vi ønsker svar på er om kommunens ansvar er av et slikt omfang at slambehandlingen er å definere som en delentreprise i prosessen? I så fall har vi lagt til grunn at art 195 er riktig. Om ikke, forstår vi det dit hen at summen av de øvrige momentene medfører at art 370 skal brukes.

Svar 05-025:
Drift og vedlikehold av helt eller delvis kommunalt eide avløpsanlegg er kommunens ansvar. I dette tilfellet eier og driver kommunen renseanlegget, men restproduktene overføres til et sentralrenseanlegg, organisert som et aksjeselskap, som tar seg av slambehandlingen. Departementets oppfatning er dette er å anse som et ”sluttprodukt” og at utgiften føres på art 370.

11. Fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Spørsmål 1:
En kommune har såkalt nærmiljøanlegg. Definisjonen på et slikt anlegg er: "Med nærmiljøanlegg menes anlegg eller områder for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsaklig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder." Nærmiljøanlegg kan samlokaliseres i tilknytning til skoleanlegg og /eller idrettsanlegg. Anlegg ved skole skal stå åpent etter skoletid. Det understrekes at nærmiljøanlegg er uteanlegg. Området skal være fritt allment tilgjengelig og beregnet for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom, men også for lokalbefolkningen for øvrig. Med "barn og ungdom" menes aldersgruppen 6-19 år. Nærmiljøanlegg skal ikke dekke behovet for anlegg til organisert idrettslige aktivitet eller ordinære konkurranser i idrett.

Kommunen fører utgiftene til drift av disse anleggene på funksjon 380 i dag. Ettersom skolene disponerer disse arealene i skoletiden, lurer de på om det er slik at deler av driften skal føres på funksjon 222. Arealene kan sees på som en forlengelse av skolegården.

Spørsmål 2:
ang svømmehall/idrettshaller/gymsaler på skolene.
Mange kommuner har svømmehallen i forbindelse med en skole og dermed skoleanlegg. I denne kommunen ligger svømmehallen i et idrettsanlegg, men fungerer også som skolenes svømmehall. Skolene (i hovedsak grunnskole og noe videregående) disponerer anlegget fra 0800-1600. Kommunen har en fordeling av utgiftene, men ikke på langt nær i forhold den andelen tid skolene benytter i dag (det er satt en form for leiepris som ikke harmoniserer med totalkost i forhold til tid til disposisjon). Dette gjelder også idrettshallene. Hvordan skal dette føres på funksjon? Skal kommunen ha en beregning i forhold til totalkostnadene på anlegget og legge en forholdsmessig andel til funksjon 222 i stedet for å gjøre som de gjør i dag - føre det meste på funksjon 380? På den andre siden - idretten disponerer mye tid i gymsaler på skolene. Skal dette da føres på funksjon 380 ut i fra en andelsberegning av arealkostnaden for skolene?

Svar 05-027:
Utgangspunktet i KOSTRA er at funksjonene er knyttet til hvilke typer behov tjenestene skal dekke og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til. Hovedregelen er således at utgifter og inntekter som vedrører flere funksjoner skal fordeles på de berørte funksjonene.
Når det gjelder spørsmål 1 om nærmiljøanlegg, så beskrives anlegget i dette tilfellet som en forlengelse av skolegården, og det opplyses at skolene disponerer arealene i skoletiden. Nærmiljøanlegget synes i så fall å dekke to formål; både å være en del av skolens infrastruktur (skolegård/utearealer), og å være et fritt tilgjengelig anlegg for egenorganisert fysisk aktivitet utenfor skoletiden. Vår vurdering er i tråd med hovedregelen at utgiftene knyttet til drift av nærmiljøanlegget i dette tilfellet fordeles på funksjon 222 og på 380.
Når det gjelder spørsmål 2 om svømmehaller, idrettshaller og gymsaler på skolene, opplyses det at skolen i skoletiden disponerer svømmehallen og idrettshallen i et idrettsanlegg. Svømmehallen og idrettshallen synes også i dette tilfellet å dekke to formål ved både å være en del av skolens arealer og være anlegg til disposisjon for idretten. Vår vurdering er også her i tråd med hovedregelen at utgifter knyttet til hallene fordeles forholdsmessig på funksjon 222 og 380. Likeledes, der idretten disponerer gymsaler på skolene fordeles en forholdsmessig andel av utgiftene knyttet til gymsalene på funksjon 380.

12. Fra Agenda
Skal tilskudd til ressurskrevende brukere og tilskudd i forbindelse med opptrappingsplanen for psykiatri føres som generelle statstilskudd eller som øremerkede statstilskudd?

Svar 06-001:
Både tilskudd til ressurskrevende brukere og psykiatritilskuddet skal fordeles i tråd med hovedprinsippet i KOSTRA, om at inntekter henføres på tjenestefunksjonene som inntektene vedrører.
Når det gjelder bruk av art, skal toppfinansieringstilskuddet føres på art 700 som angitt i veilederen. Vår vurdering er at det ikke er naturlig å betrakte psykiatritilskuddet som en refusjon, og mener at art 810 må benyttes for dette.
For ordens skyld vil vi presisere at art 700 ikke benyttes i kombinasjon med funksjon 840. Det kan imidlertid forekomme tilfeller der det er naturlig å benytte art 810 i kombinasjon med tjenestefunksjon. Art 810 benyttes altså ikke nødvendigvis alltid i kombinasjon med funksjon 840.

13. Fra fylkesmannen i Finnmark
Alta kommune har et storkjøkken på helsesenteret som leverer mat både til egne sykehjem og til Opptreningssenteret i Finnmark.

Omsetningen til andre enn egne institusjoner utgjør så mye at vi har definert kjøkkenet som fullt ut avgiftspliktig. Kjøkkenet fører derfor både leveransene til kommunens egne virksomheter og til eksterne mottakere som avgiftspliktig omsetning. Egne virksomheter fører matleveransene som matvarekostnad med momskompensasjon.

Kommunen har så langt bokført både utgifter (hovedsakelig lønn og råvarer) og inntekter (salg både internt og eksternt) på funksjon 253, siden leveransene i hovedsak går til våre sykehjem. Dette medfører imidlertid at kommunen i KOSTRA kommer ut med høyere brutto utgifter til institusjonsdrift enn det som er reelt. Det framstår som om kommunens sykehjem har mye høyere brutto utgifter pr beboer enn det som er reelt.

Kommunen ønsker departementets vurdering av hvordan dette kan unngås.

Selvfølgelig kunne kommunen føre kjøkkendriften med funksjon 190, men da får man et stort merarbeid knyttet til at man i stedet for å belaste institusjonene med en regning for mat, så må man føre kostnadene "på nytt" på riktig art på hver enkelt institusjon som mottar matleveransene. Kommunen har etablert et system med kontering av lønn på individnivå av kontrollhensyn, og det betyr at lønn til den enkelte ansatte på kjøkkenet i så fall må belastes "linje for linje" på hver av institusjonene vedkommende har laget mat til. Dette anses ikke gjennomførbart i praksis.

Kan man løse dette ved å definere kjøkkenet som tilhørende funksjon 285 Tjenester utenfor kommunalt ansvarsområde? Har departementet andre forslag til løsning?

Svar 06-002:
Departementets utgangspunkt er at utgifter og inntekter knyttet til kjøkkendriften må fordeles på de funksjonene som utgiftene og inntektene vedrører. Utgiftene ved levere mat til egne institusjoner må komme frem på funksjon 253.

Når en vesentlig del av matleveransen skjer til andre enn kommunens egne institusjoner/virksomheter, bør utgiftene og inntektene knyttet til eksternt salg ikke knyttes til funksjon 253. Her synes funksjon 320 aktuell, dersom kommunen har et gevinstformål med kjøkkendriften. Dersom kommunen ikke har et gevinstformål med kjøkkendriften, kan funksjon 285 benyttes.

14. Fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Vi har fått spørsmål fra en kommune hvor det drives kiosk i et sykehjem, og de lurer på om F320 eller F253 skal brukes.

I veiledningen til F253 står det at ”kantine” inngår i funksjonen, menes det da personalkantine, ”brukerkantine” (dvs. kantine/kafeteria for beboerne) eller begge deler?

Jeg antar at kantiner, i likhet med kiosker, har et gevinstformål selv om de er lokalisert i et sykehjem. KRD har tidligere svart at tiltak hvor formålet er overskudd/gevinst argumenterer for bruk av F320, jf. KOSTRA svar 00-055 og 00-016. Samtidig fremgår det av veiledningen til F320 at en rekke kommunale tiltak kan ha næringskarakter, men som likevel ikke skal medtas under F320. Jeg vil tro at kiosken er et eksempel på et kommunalt tiltak med næringskarakter som mer naturlig hører inn under tjenestefunksjon, og at F253 i dette tilfelle er den korrekte funksjonen for kiosken?

Svar 06-003:
Vi antar at kiosken drives av kommunen selv, og at kiosken primært er å anse som en del av tilbudet til beboerne på sykehjemmet. Kiosken hører således naturlig hjemme under funksjon 253, jf. veiledningen til funksjon 253 og 320.

15. Fra Fylkesmannen i Telemark
Spørsmålet er hvilken funksjon utgifter til gatelys skal føres? Er det 333 (nyanlegg, drift og vedlikehold) eller 334 (miljø- og trafikksikkerhetstiltak)?

Svar 06-004:
Dette må avgjøres nærmere ut fra hvilket formål gatelysene skal dekke. Dersom tiltaket er en del av veikonstruksjonen primært med tanke på kjørende, benyttes funksjon 333. Dersom formålet er knyttet til bedre sikkerhet for myke trafikanter (eks. gang og sykkelsti), benyttes funksjon 334.

16. Fra Oslo kommune
Sju bydeler i Oslo kommune har fra Utlendingsdirektoratet fått tilsagn om ”Tilskudd til kommunale tiltak for innvandrere – del 3 Lønnet kvalifisering etter modell av introduksjonsordningen” (Statsbudsjettet 2005, kap. 521 post 62). Tilskuddet er gitt for å prøve ut bruk av kvalifiseringsprogram overfor innvandrere som etter flere år i Norge ikke har fast tilknytning til arbeidsmarkedet og derfor er avhengig av sosialhjelp. Kvalifiseringsprogrammet skal være lønnet etter samme modell som introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere.

Det fremgår ikke av brevet fra UDI hvordan utgiftene skal regnskapsføres. Oslo kommune ser tre mulige scenarier for dette.

Ordningen regnskapsføres på funksjon 281 Økonomisk sosialhjelp. Dette vil komme i konflikt med formålet med prosjektet, nemlig å fjerne avhengigheten av sosialhjelp. Vi forutsetter dessuten at ordningen skal føres på art 089 Introduksjonsstønad, noe vi vel ikke kan gjøre i kombinasjon med funksjon 281.
Ordningen regnskapsføres på funksjon 273 Kommunale sysselsettingstiltak. Dette vil vel kunne kombineres med bruk av art 089. Vi kan dog ikke se at prosjektet direkte kan henføres til denne funksjonen.
Ordningen regnskapsføres på funksjon 275 Introduksjonsordningen på linje med ordinær introduksjonsstønad. Dette vil etter vår mening gi det mest korrekte bildet av ordningen, men kommer i konflikt med veilederens krav om at funksjonen bare skal benyttes til inntekter og utgifter knyttet til introduksjonsloven.

Vi ber departementet vurdere hvilken av ovenstående løsninger som skal benyttes og håper på et snarlig svar ettersom prosjektet allerede er i gang

Svar 06-005:
Formålet med programmet er å kvalifisere deltakerne til arbeidsmarkedet for å redusere avhengigheten av sosialhjelp. Programmet er ikke en del av introduksjonsordningen i henhold til loven, og funksjon 275 skal ikke benyttes. Vi legger til grunn at det her er tale om erstatning for sosialhjelp til sosialhjelpsavhengige personer, og det er lagt til grunn at disse personene skal registreres på skjema 11 (jf. SSBs brev av 5.12.05). Ut fra dette benyttes funksjon 281.
Dersom kvalifiseringsstønaden er trekkpliktig/oppgavepliktig/ikke-avgiftspliktig lønn, benyttes art 089. Dersom ikke, benyttes art 470.

17. Fra Fylkesmannen i Telemark
Kommunen har en leieavtale på et bygg som i utgangspunktet ble brukt som kontor for hjemmesykepleien, dvs. at en brukte funksjon 254.

Det blei inngått en 5 års leieavtale, men hjemmehjelpskontoret blei lagt ned før utløpet av leieperioden pga omorganisering. Nå har de omsider fått leid dette bygget ut til andre, en kafé; er det da riktig å bruke funksjon 285 for både utgifter og inntekter? Eller bør en bruke funksjon 254, ettersom det var de som inngikk leieavtalen, og derfor bør bære tapet. Kan en gjøre det slik? Fylkesmannen har vurdert problemstillingen og ønsker å avklare om det vil være mer riktig å benytte funksjon 325.

Svar 06-006:
Jf. KOSTRA-spm. 05-011, hvor det ble uttalt følgende:
”På tilsvarende måte som for utgifter, vil inntekter som direkte kan knyttes til oppgavene under en gitt funksjon, henføres til denne. Som en hovedregel knyttes inntektene fra utleie derfor til den funksjonen som disponerer og bærer utgiftene på bygget. Leieinntekter fra et skolebygg vil eksempelvis føres på funksjon 222. Dersom kommunen leier ut en kommunalt disponert bolig, vil utgifter og inntekter knyttet til disse måtte føres på funksjon 265.
En må i vurderingen ta hensyn til bruksformålet for lokalet som leies ut. Dersom lokalet fra kommunens side er definert som et utleielokale og kun er ment å benyttes til dette og ikke til egne tjenestetilbud, må inntekten føres på funksjon 320 eller 325, avhengig av om kommunens formål med utleien er å oppnå overskudd (320) eller å yte en tjeneste utelukkende i form av bistand til private (325).”
Vi forstår saken slik at leieutgiftene for kommunen for innleie av lokalene er høyere enn leieinntektene fra videreutleie. Vi betrakter dette som en form for subsidiering. Basert på dette synes funksjon 325 å være riktig funksjon for føring av utgifter og inntekter knyttet til bygget, siden bygget ikke lenger benyttes i forbindelse med pleie- og omsorgstilbudet til hjemmeboende. Dersom kommunen hadde hatt et gevinstfomål, ville funksjon 320 vært den riktige.

18. Fra Fylkesmannen i Hedmark
Spørsmålet gjelder statstilskudd vedr. opptrappingsplan for psykisk helse, kap. 743 post 62 i statsbudsjettet. Spørsmålet er hvilken funksjon denne inntekten skal føres på i kommuneregnskapet. Det er ulik praksis i kommunene:
• Engerdal kommune fører tilskuddet i sin helhet på funksjon 840 - Statlig rammetilskudd og øvrige generelle statstilskudd.
• Trysil kommune fører tilskuddet i sin helhet på funksjon 254 - Pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende. Begrunnelsen for dette er at utgiftene i all hovedsak er ført på denne funksjonen.
• Elverum kommune fordeler tilskuddet på flere funksjoner, ut fra hvor de har hatt tilhørende utgifter. Størstedelen føres på funksjon 254.

Svar 06-007:
Vår vurdering er at tilskuddet skal fordeles i tråd med hovedprinsippet i KOSTRA, om at inntekter henføres på tjenestefunksjonene som inntektene vedrører. Vi mener art 810 bør benyttes.

19. Fra Fylkesmannen i Telemark
Det dreier seg om føring av utgifter til bedriftshelsetjenesten. Veiledningen er litt uklar. Det går på om det er funksjon 120 som skal/kan brukes, eller om utgiftene må fordeles på funksjonene, altså der den enkelte bruker av bedriftshelsetjenesten jobber. Telemark fylkeskommune har etter lengre tids interne diskusjoner bestemt at de skal fordele, mens det er revisjonens inntrykk at svært mange kommuner samler kostnaden i funksjon 120.

Svar 06-008:
I utgangspunktet skal man i KOSTRA søke å fordele alle inntekter og kostnader på ”riktig” funksjon. I henhold til veiledningen til funksjon 120 skal velferdstiltak inkl. bedriftshelsetjeneste for medarbeidere som er knyttet til funksjon 100 og 120 på funksjon 120. Bedriftshelsetjeneste som ytes til ansatte på tjenesterettede funksjoner, skal dermed fordeles på de funksjoner som betjenes. Overordnet arbeid med personal og HMS vil naturlig høre hjemme på 120 som en fellesfunksjon.

20. Fra Strand kommune
Skal utgifter i forbindelse med innkreving av eiendomsskatt fremdeles føres på funksjon 120?

Svar 06-009:
Alle utgifter knyttet til innføring av eiendomsskatt og senere drift føres på funksjon 120, jf. svar på KOSTRA-spørsmål 05-005 (og 02-019).

21. Fra Trondheim kommune
I Trondheim skal vi i løpet av 2007 i gang med å utbetale erstatninger til tidligere barnehjemsbarn og fosterbarn som har opplevd overgrep etc. Sakene ligger helt tilbake til trettiårene og opp til åttiårene. I tillegg har vi utgifter til drift/administrasjon for å gjennomføre granskning og vurdering av sakene. Vi diskuterer nå hvilken funksjon vi skal føre dette på i KOSTRA, både selve erstatningen og drift/administrasjon rundt ordningen.

Det vi ønsker et svar på er hvilken funksjon erstatningene skal henføres. I tillegg ønsker vi en vurdering av muligheten til å få opprettet en egen funksjon kun for dette formål tilsvarende vi har for forsøksvirksomhet, jf F289?

Svar 06-010:
Vi anbefaler å føre drifts- og administrasjonskostnadene, altså alle kostnadene ved disse sakene utenom selve erstatningene, på F 120. Prinsipielt sett skal erstatninger og lignende føres direkte på tjenestefunksjonen som er knyttet til aktiviteten. På grunn av gamle forhold og fordi vi ikke ønsker at nøkkeltallene skal bli misvisende, anbefaler vi i dette spesielle tilfellet å gå bort fra prinsippet om å føre på tjenestefunksjon og anbefaler kommunen om å føre erstatningene på F 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde.

22. Fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Hvilken funksjon skal brukes for utgifter knyttet til den årlige TV-aksjonen?
Mange kommuner gir bidrag og har enkelte mindre utgifter knyttet til den årlige TV-aksjonen. Det er etter vår vurdering ingen av dagens KOSTRA-funksjoner som dekker dette formålet. Bør funksjon 100, evt. 285, brukes til dette formålet?

Svar 06-011:
Funksjon 285 kan benyttes for utgifter som er utenom kommunenes ordinære ansvarsområde.

23. Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Vi har mottatt et spørsmål fra en kommune vedrørende regnskapsføring av prosjektskjønnsmidler som fordeles av Fylkesmannen. Skal disse midlene regnskapsføres i artsgruppe 800-809 eller 810-829 ?

Viser også til KOSTRA-SPM 00-115 hvor denne aktuelle problemstillingen er behandlet, men da dette svaret er noe gammelt og det ikke kommer frem hva slags type skjønnsmidler det siktes til (ordinære eller ekstraordinære), er det ønskelig å få en ny avklaring fra departementet.

Svar 06-012:
Midlene fra prosjektskjønn skal føres under art 810 Andre statlige overføringer og under tilhørende tjenestefunksjon.

24. Fra Fylkesmannen i Troms
I 2006 får kommunen en inntektsføring av amortisert premieavvik. Spørsmålet er hvilken art som da skal brukes. Tidligere har vi brukt 090 fordi det ble en utgift. Ser av veilederen at premieavvik fremdeles kun er omtalt under 090. Skal den brukes uansett?

Svar 06-014:
Inntekts- og utgiftsføring av premieavvik skal føres på art 090.

25. Fra Nes kommune, Akershus
Hvor skal tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning føres?

Svar 06-015:
Staten, fylkeskommuner og kommuner yter tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning for å dekke erstatning for pasientskader voldt i den offentlige helsetjenesten, samt bidrag til driften i samsvar med forskrift. Vi forstår ordningen som en form for ansvarsforsikringsordning, og mener ut fra dette at det er riktig å føre denne innbetalingen på art 185.

26. Fra Bærum kommune
Bærum kommune bygger en ny skole på tidligere ubebygd grunn. Det finnes m.a.o. ikke infrastruktur på tomta. Derfor må det graves og legges vann og avløp. Det må også bygges veier, gangveier og parkeringsplasser. I Bærum kommunes administrasjon har vi en diskusjon gående om utgiftene til veier og parkeringsplasser, og til vann og avløp er en del av skolebyggutgiftene og således hører hjemme på KOSTRA-funksjon 222 eller om utgiftene til vei/parkering hører hjemme på funksjon 333, vann på 345 og avløp på 353.

Svar 06-016:
Utgiftene fordeles på de berørte funksjonene, slik dere skisserer det i henvendelsen. Utgifter til skolelokaler og tilhørende uteareal føres på art 222, utgifter til veier og parkering på art 333, utgifter til vannforsyning på art 345 og utgifter til avløpsnett på art 353.

27. Fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Gebyr for etablering av lån anses som en lånekostnad og føres på art 500 og funksjon 870. Det samme gjelder for det faktureringsgebyret som lånegiver tar for å sende betalingsvarsel som. Men hva med betalingsgebyret man betaler til banken når en fysisk betaler det enkelte avdraget?

I veilederen står det under KOSTRA-art 130 post - og bankgebyr og finansielle transaksjoner. Hva legger man i disse begrepene på art 130?

Skal betalingsgebyret vedr lån også føres under funksjon 870?

Kan en alternativt se på betalingsgebyr vedr lån som låneomkostning og føre det på art 500? Og kan man føre det på funksjon 120? Beløpene er ganske små (kr 1- 2 pr betaling). Det kan neppe bli en vesentlig kostnad.

Svar 06-017:
Vår vurdering er at betalingsgebyrer bør føres på art 130, siden dette strengt tatt ikke er kostnader forbundet med selve lånet. Funksjon 180 er aktuell funksjon.

28. Fra Fylkesmannen i Telemark
En kommune har organisert et utbyggingsselskap som et kommunalt AS. Kommunen skal inntektsføre refusjonskrav ifht lønn for forretningsfører. Ifht KOSTRA er det usikkerhet knyttet til hvilken art denne type refusjon skal føres på da det under art 770 står "der kommunen selv ikke er deltaker". Kan ikke se hvilken annen refusjonsart som kan være aktuell, og anser derfor art 770 for å være korrekt. Ønsker allikevel en avklaring på dette, samt hva som legges til grunn for setningen "der kommunen selv ikke er deltaker"

Svar 06-018:
Art 770 er aktuell art. Dette kommer nå klarere fram av veilederen. Ut fra vårt ståsted kan også art 620 eller 650 synes aktuelle, i den grad det er tale om at kommunen her yter tjenester overfor selskapet som evt. er mva-pliktig.

29. Fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus
En kommune har fattet et vedtak om at de skal finansiere utbygging, og stå som eier, av bredbåndsnett til en rekke private husstander samt en skole. Utgiften kommunen har i forbindelse med utbyggingen av bredbåndet til de private husstandene er forutsatt refundert fra disse når utbyggingen er fullført. Kommunen lurer på hvilken funksjon som skal benyttes.

Vi ser for oss at anskaffelsesutgiften må splittes i to deler som henføres til ulike funksjoner, splittet i en skoledel og en del knyttet til de private husstandene. Av tidligere KOSTRA svar ser det ut til at F180 blir anbefalt brukt for denne type anskaffelsesutgifter, vi viser bl.a. til svar 05-003. Vi finner ikke umiddelbart at denne funksjonen er logisk, og lurer på hvilken begrunnelse som ligger bak dette valget. Utbygging av bredbånd til private husstander er ikke et ordinært kommunalt ansvarsområde, noe som også kan brukes som argument for at F285 er korrekt funksjon, jf. også KRDs svar i KOSTRA spørsmål 05-002. Videre fremgår det av KOSTRA svar 00-166 at ledningsnett til boliger bør føres på F310. Vi lurer på hvilken av de tre funksjonene, 180, 285 eller nåværende 315 som er mest korrekt å bruke i dette tilfellet, ev. om annen funksjon er relevant.

Når det gjelder utgiften på den delen av bredbåndet som knyttes til skolen ville Fylkesmannen i utgangspunktet anbefalt F202. Vi ser imidlertid av KOSTRA svar 00-166 at KRD skriver at ledningsnettet til skolebygg bør henføres til F222, men bredbånd er vel mer å regne som inventar/utstyr enn fdv-utgift knyttet til bygningsmasse og areal? Videre ser vi at KRD i svar 03-014 ang. installering av bredbånd i skolebygg, skriver at ” skal vedlikeholdsutgifter og ev. tilpasningskostnader behandles som annen infrastruktur i kommunen der bl.annet felles IKT-løsninger for kommunen skal knyttets til Funksjon 120 Administrasjon”. Vi lurer også på hvorfor det anbefales at ”driftskostnadene” skal knyttes til F120, da vi ikke kan se at bredbånd som utelukkende er knyttet til en, eller et fåtall skoler, er en del av en felles IKT-løsning for kommunen som helhet. Vi ønsker derfor en avklaring på hvorvidt F202 er korrekt funksjon for anskaffelseskostnaden, og hvorvidt F120 er korrekt for de påfølgende utgiftene knyttet til skolens bredbånd.

Svar 06-019:
Vi er enig i at utbyggingsutgiftene bør fordeles på hhv skole og en ”privat” del. Utgiftene til bygging av bredbåndsnett til private husstander bør føres på funksjon 285. Vi anser bredbåndsutbygging til private å være utenfor kommunens ansvarsområde. Funksjon 315 er aktuell for legging av bredbånd i utbyggingsområder, der tomt/bolig er ment for videresalg, jf. KOSTRA-spm 02-017. Funksjon 180 er ikke aktuell for bredbåndsutbygging til private, siden det er tale om at private skal bruke bredbåndet, og ikke kommunen selv.
Utgiftene til bygging av bredbånd til skolen bør føres på funksjon 202. Fiber/bredbånd er infrastruktur for kommunikasjon. Departementet legger til grunn at formålet med anskaffelse av bredbåndstilgang i første rekke er å legge bedre til rette for bruk av internett i undervisningen. Vår vurdering er derfor at utgiftene bør føres under funksjon 202 som utgifter til undervisning. Dette følger av hovedprinsippene for funksjonsinndelingen, som angir at ”lokalfunksjoner” først og fremst skal inneholde direkte bygningsrelaterte utgifter, mens anskaffelser av inventar/utstyr føres på tjenestefunksjon.

30. Fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Vi har mottatt følgende KOSTRA spørsmål som vi ønsker KRDs vurdering av:

En kommune lurer på om ”særskilt tilskudd til mindreårige flyktninger” og ”engangstilskudd for personer over 60 år” er å betrakte som øremerkede tilskudd og skal føres på art 700?

Vår vurdering er at disse tilskuddene er å betrakte som ”ekstratilskudd” knyttet til integrering av nevnte befolkningsgrupper, og at de ikke er ment å dekke konkrete/spesifikke utgifter og således ikke er å betrakte som refusjonsinntekter. Vi mener derfor at art 810 og F 850 skal brukes.

Svar 06-020:
Funksjon 850 og art 810 er riktig.

31. Fra Fylkesmannen i Hedmark
Jeg har et spørsmål knyttet til plassering av følgende oppgave i forhold til KOSTRA-funksjon: Behandling av søknader om utslipp (behandles etter plan- og bygningsloven og forurensningsloven). Gjelder søknad om etablering av mindre avløpsanlegg. Kostnader til tømming og gebyr for tømming føres under funksjon 354.

Tidligere har kommune ført disse kostnader ved saksbehandling av utslippssøknader og gebyrinntekten på funksjon 300, nå 302.

Svar 06-021:
Utgifter og inntekter knyttet til saksbehandling og kontroll av søknader og meldinger om tiltak etter plan- og bygningsloven (byggesaksbehandling) skal føres på funksjon 302. Vår vurdering er at det er naturlig at behandling utslippstillatelse etter forurensningsloven også føres på funksjon 302.

32. Fra Fylkesmannen i Hedmark
Vi har følgende spørsmål knyttet til at funksjon 300 splittes i funksjon 301 (plan), 302 (byggesak) og 303 (kart- og oppmåling). Hvor skal behandling av dispensasjoner fra planbestemmelser føres?

Svar 06-022:
Utarbeiding, behandling, kontroll og konsekvensutredninger av planer etter plan- og bygningsloven skal føres på funksjon 301. Det gjelder også dispensasjoner fra plandelen av plan- og bygningsloven.

33. Fra Skaun kommune
Skaun kommune skal bygge parkeringshus. Huset inngår i kommunens ordinære organisasjon som et eget ansvar. Hvilken funksjon skal benyttes? Vi har kommet til at funksjon 334 er nærmest.

Svar 06-023:
Vår vurdering er at funksjon 333 er riktig, med utgangspunkt i at vi antar at parkeringshuset ikke primært er et miljø-/trafikksikkerhetstiltak for myke trafikanter. Det forutsettes at dette er en del av kommunens infrastruktur.

34. Fra Råde kommune
Alle utgifter vedr leie av leasingbiler skal på art 210. Skal bensin og andre driftsutgifter på art 210 eller art 170 (egne transportmidler)?

Svar 06-024:
Ved leasing av transportmidler skal utgifter som er inngår i leieavtalen føres på 210. Når det gjelder drivstoff og andre relaterte driftsutgifter som er knyttet til leieforholdet skal disse føres på art 170.

35. Fra Agenda
I en kommune ble jeg fortalt at enhetsleder i 2-nivåkommuner skulle føres som administrasjonskostnad funksjon 120 i Kostra. I veiledningen for 2006 på nettet kan jeg ikke finne en slik bestemmelse. Det står i Veileder Rapportering 2006 s. 15. at leder av driftsenhet føres som tjenesteproduksjon. Denne regelen er ikke ny. Er det vedtatt en spesiell regel om tonivåkommuner, og hvor finnes den i så fall?

Svar 06-025:
KOSTRA er organisasjonsnøytralt. Det betyr at det ikke vil ligge føringer på at bestemte organisasjonsmodeller vil utløse klare avgresninger i forhold til føring av utgifter eller inntekter knyttet til funksjon 120. En må vurdere de enkelte stillingene ut fra de oppgaver og tjenester de utfører.

Som administrative lederstillinger som hører inn under funksjon 120 defineres lederstillinger som leder andre ledere og som har koordineringsoppgaver utover ren arbeidsledelse. Det betyr at laveste ledernivå (ledere av tjenestesteder) defineres som en del av de funksjonene som tjenestestedet ivaretar. Det vises også til prinsippene om fordeling av lønnsutgiftene.

36. Fra KomRev Trøndelag IKS
I oppsummering av svar på KOSTRA-spørsmål mottatt innen 20.01.2005 skrives det i svar til Bodø kommune, (pkt. 1.8, side 5 og 6 i "oppsummeringen") følgende:

Støttetiltak til person som ikke gis i form av utbetalt stønad, men som bortfall eller reduksjon i brukerbetaling, er for kommunen å regne som reduserte inntekter, og ikke som økte utgifter. Tiltak som nevnt i punkt 1 til 5 i spørsmålet synes derfor ikke riktig å utgiftsføre i kommuneregnskapet. Reduserte inntekter på hhv. husleie, barnehage, SFO, skyss vil dermed fremkomme som økte netto driftsutgifter på hhv. funksjonene 283, 201, 215, 221 og 222.

Det som her sies er at dersom "sosialhjelp" gir som reduksjon i brukerbetalinger i stedet for som utbetalinger, er ikke dette i KOSTRA-sammenheng å betrakte som sosialhjelp.

I KomRev Trøndelag IKS har vi motsatt holdning når det gjelder slike reduksjoner i brukerbetalinger. Spesielt når det gjelder reduksjoner i brukerbetalinger på VAR-området har vi forsøkt å påse at reduksjoner pga. sosiale årsaker er utgiftsført på "sosialområdet" og inntektsført på aktuelle ansvar under VAR-området. Dette for at reduksjoner for noen brukere/abonnenter ikke skal medføre til økte utgifter for andre brukere/abonnenter.

Vi er prinsipielt uenig med den vurderingen som er gitt i KOSTRA-oppsummeringen og synes det er naturlig å be om ny vurdering av dette.

Svar 06-026:
Vi har vurdert problemstillingen i KOSTRA-spørsmål 04-014 på nytt, og finner grunn til å korrigere vårt tidligere svar.

Tilskudd eller bidrag som en innbygger ikke får i form av rene kontantytelser, men i form av reduserte brukerbetalinger eller gratis tjenester (eksempelvis til enten å dekke husleie, egenbetaling for barnehage eller skoleskyss), må som hovedregel komme fram som utgifter på den aktuelle funksjonen som støtten er relatert til. Dersom støtten er å regne som økonomisk sosialhjelp benyttes funksjon 281, dersom støtten er knyttet til sysselsettingstiltak men ikke hjemlet/ytt med vedtak etter sosialtjenesteloven benyttes funksjon 273 etc. Eksempelvis, dersom støtten regnes som en utgift på sosialtjenestens regnskap som skal medgå til å dekke for eksempel husleie på boliger eller egenbetalinger for barnehage, skal dette føres som utgifter på sosialtjenesten og som inntekter på funksjon for boligtjenesten eller barnehager.

37. Fra Hamar kommune
Kommunestyret har vedtatt å iverksette et prosjekt med pasienthjelpere. Hvilken KOSTRA funksjon skal prosjektet føres på, funksjon 285 eller 241?

Svar 06-027:
Tjenester som ikke inngår i det ordinære kommunale ansvarsområdet, for eksempel dersom kommunen driver fylkeskommunale eller statlige tiltak, enten det er en forsøksordning eller på permanent basis, vil funksjon 285 være riktig funksjon. En forutsetter da at dette ikke er en del av kommunens ansvarsområde.

38. Fra Sønsthagen Voksenopplæring og aktivisering
I KOSTRA opereres det med både med "Grunnskoleopplæring for voksne" og "Spesialskoler". Vi har hatt grunnskoleopplæring for voksne i henhold til Opplæringslovens § 4A-1 og spesialundervisning etter enkeltvedtak for voksne mennesker med psykisk utviklingshemming iht. opplæringslovens § 4A-2. Spørsmålet er om den opplæringen som blir gitt etter 4A-2 skal registreres på funksjon 214 i stedet for funksjon 213.

Svar 06-028:
Utgifter og inntekter til grunnskoleopplæring for voksne skal føres på funksjon 213. Det samme gjelder for spesialundervisning for voksne.

39. Fra Oppland fylkeskommune
Fylkeskommunen får hvert år faktura fra Kommunal Landspensjonskasse på reguleringspremie for regulering av lønn og G. Fakturaene er tredelt, slik at det er spesifisert hvor mye som gjelder aktive medlemmer, oppsatte medlemmer (fripoliser - medlemmer som har sluttet) og pensjonister.
Fylkeskommunen har hittil fordelt hele fakturaen på funksjoner i forhold til lønnsutgifter. Men vi er i tvil om det er riktig.
Verken oppsatte medlemmer eller pensjonister er i aktiv tjenesteproduksjon. Det vil dessuten være en uoverkommelig oppgave å hensette disse til den funksjonen de hadde da de sluttet. Dessuten kan det tenkes at funksjonene ikke lenger eksisterer. Vi mener å ha lest at begrunnelsen for at egenandel for AFP-pensjonister skal føres på funksjon 480 er at de ikke er i tjenesteproduksjon.
Vårt spørsmål er derfor om det vil være riktig å føre utgiftene for disse medlemmene på funksjon 480. Til orientering nevner vi at fakturaen for 2006 er på vel 17 mill kr, hvorav 5,9 mill kr gjelder aktive medlemmer, 2,2 mill kr gjelder oppsatte medlemmer og 8,9 mill kr gjelder pensjonister.

Svar F06-003:
Egenandel til AFP skal føres på F180, mens den løpende premien skal føres på korrekt funksjon. Begrunnelsen for dette er gitt i KOSTRA-spørsmål 01-035. Bakgrunnen for dette er at den løpende premien til AFP-ordningen er en av utgiftene ved å ha ansatte og representerer en aktivitet som fører til tjenesteyting på de funksjonene som de ansatte tilhører, mens egenandelen ikke representerer en aktivitet som fører til tjenesteyting på en bestemt funksjon.
Vår vurdering er at tilsvarende begrunnelse kan benyttes for den delen av reguleringspremien som er knyttet til tidligere ansatte (medlemmer med oppsatte rettigheter og pensjonister), slik at denne delen av reguleringspremien kan føres på funksjon 180/480. Reguleringspremien knyttet til aktive medlemmer må fortsatt fordeles på aktuelle tjenestefunksjoner.