mandag 30. august 2010 11:12
Les NKKs høringssvar
Tilpasninger som følge av vedtatte endringer i merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet.
Finansdepartementet har i brev av 15.2.2010 klargjort at kirkelig fellesråds fritak for merverdiavgift av 14.12.2007 bortfaller fra og med 1.7.2010 i samsvar med merverdiavgiftsloven § 22-2(2). Skattedirektoratet vil allikevel ikke reise innsigelser mot at registrering av kirkelig fellesråd i merverdiavgiftsregisteret kan skje før bortfallstidspunktet.
Finansdepartementets brev til Skattedirektoratet
Skattedirektoratets brev til KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
Finansdepartementet sendte 16. februar ut et høringsnotat med forslag til endringer i merverdiavgiftsregelverket på kultur- og idrettsområdet. Kulturmomsutvalgets utredning har tidligere vært på høring, og skisse til endringer ble presentert i budsjettet for 2010.
Høgskolen i Hedmark, Fagforbundet og NKK fortsetter tilbudet innen Master i offenlig ledelse og styring (MPA). Søknadsfristen er 1. mars 2010. Klikk her for mer informasjon og påmelding (lenke til Høgskolen i Hedmark)
Hvorfor studere Master i offentlig ledelse og styring (MPA)
Skatteetaten har lagt ut en artikkel ang. innberetning av sosial stønad for inntektsåret 2009.
Det er også lagt ut en artikkel på SKO-nett, for de som har tilgang der.
KS og NKK har sendt et felles brev til Skattedirektoratet angående innberetning av utbetalt sosialhjelp og bostøtte med mer. KS og NKK ber om utsettelse av innberetningsplikten inntil det er avklart hva som skal innberettes og at sikkerheten rundt overføringen av slike sensitive data er på plass.
Trukket tilbake
Kommunal Økonomi skrev i januar utgaven at underdirektør i Skatt Sør Brit Svensen har svart følgende på spørsmålet om innberetningsplikt av sosialhjelp mv.: ”Uansett så er dette feilinformasjon og sosialstønad skal ikke lønnsinnberettes”.
Denne beskjeden er trukket tilbake den 8. januar. SKD opplyser at oppgaveplikten er innført og gjelder fra 2009. Imidlertid vil SKD komme med en nærmere presisering om forholdet.
Les hele brevet her
Det er innført 2 nye arter (arter 509 og 909) som gjelder allerede for rapporteringsåret 2009.
Les endringsbrev for kommuner
Les endringsbrev for fylkeskommuner
Hovedveileder for 2010
Retningslinjer for regnskapsrapporteringen for 2010 er gitt i veilederen for rapportering om ressursbruk i kommuner og fylkeskommuner (KOSTRA) for regnskapsåret 2010. Endringene fra forrige hovedveileder er markert i rødt.
Hovedveileder for 2009
Retningslinjer for regnskapsrapporteringen for 2009 er gitt i veilederen for rapportering om ressursbruk i kommuner og fylkeskommuner (KOSTRA) for regnskapsåret 2009. Endringene fra forrige hovedveileder er markert i rødt. Departementet har i tillegg informert kommunene og fylkeskommunene om endringene og presiseringene i regnskapsrapporteringen beskrevet i brev av 17.11.2008.
KS arrangerer nå for femte gang kompetanseprogrammet Norsk kommunesektor og EU/EØS. I dette kurset fokuserer vi på de muligheter som ligger i EUs politikk og regelverk, blant annet på hvilke muligheter som finnes til å få støtte til utviklingsprosjekter og utviklingsarbeid gjennom europeiske finansieringsordninger og programmer. Generell kunnskap om EU og EØS-systemet er basis i kurset.
Her kan du lese NKKs høringssvar for KRS 4.
Høringsfrist: 25. september 2009
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at det gjøres endringer i reglene om registrering, dokumentasjon og oppbevaring (bokføring) av regnskapsopplysninger for kommuner og fylkeskommuner.
KRD har sendt ut ny finansforskrift. Forskriften trer i kraft fra 1. juli 2010.
Les pressemelding fra Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa
Styret i GKRS har fastsatt høringsutkast til revidert KRS nr. 4 "Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet". Det er videre gjort flere endringer som vil innebære realitetsendringer. Nærmere informasjon om endringene er gitt i oversendelsesbrevet. Høringsfrist er 25. september 2009.
Les standarden
Les oversendelsbrevet
Fra høsten 2009 kan NKK i samarbeid med Fagforbundet og Høgskolen i Hedmark avd. Rena tilby en erfaringsbasert master og dybdemaster med spesialisering i kommunal økonomi på 90 og 120 studiepoeng. Det jobbes også med en spesialisering innen innkreving av skatt og kommunale krav.
Det gis tilbud om både en erfaringsbasert master på 90 studiepoeng og en dybdemaster på 120 studiepoeng. Studiene kan tas som heltids- eller deltidsstudium. Masteren(e) er flervitenskaplige utdanningsprogram som er midtskandinaviske og internasjonale i sine perspektiver. Programmene integrerer økonomifag med statsvitenskap, organisasjonsfag, strategi samt samfunnsvitenskaplige metode og vitenskapsteori. Tilbudet om en erfaringsbasert master i tilegg til en dybdemaster, bunner i ønsket og ambisjonen om å være en høgskole som både nyttiggjør seg, og bidrar til å videreutvikle, den brede og relevante leder - og økonomikompetanse som allerede finnes innen offentlig forvaltning og foretak ikke minst på kommunalt og regionalt nivå.
Søknadsfrist er den 28. mai, og informasjon vil bli lagt ut på Høgskolen i Hedmark avd. Rena sin hjemmeside i begynnelsen av mai. Søknad om opptak skal gjøres via høgskolens hjemmeside.
Mål for studiet
Det overordnede målet for masteren(e) er at uteksaminerte kandidater er kjennetegnet av å være helhetsorienterte, at de i en lederfunksjon kan oppfylle omverdenes krav til lederskap innenfor komplekse velferdssamfunn. Samtidig skal de beherske økonomistyring og økonomifag som regnskap og finansiering. De forstår politiske prosesser og handler i forhold til dem. God samhandling mellom ansatte og ledelse er en avgjørende forutsetning for veldrevne offentlig virksomheter. Derfor legges det vekt på å skape god forståelse og innsikt i personalledelse og samarbeidsløsninger med de ansatte.
Viktige mål på vegen dit er å gi studentene en god forståelse for hvilke roller de spiller som offentlige ledere, og sette dem i stand til å kombinere oppgaver og ressurser på en hensiktsmessig måte. For dybdemasteren (120 studiepoeng) er det dessuten en målsetting å danne grunnlag for videre PhD-utdanning.
Målgruppe
Den erfaringsbaserte masteren (90 studiepoeng) retter seg mot personer med treårig høyere utdanning på bachelornivå og med mint to års arbeidserfaring fra offentlig sektor, eller yrkeserfaring for øvrig, med relevans for offentlig virkesomhet. Spesielt passer den for de som har, eller er på veg mot, ledende stilling, og som vil bygge på sin universitets- eller høgskoleutdanning. For denne gruppa representerer studiet en mulighet til å videreutvikle sin realkompetanse og få formalisert sin kompetanse på et høyere nivå.
Dybdemasteren (120 studiepoeng) retter seg mot personer som har bachleorgrad eller tilsvarende innen økonomisk/administrative fag, organisasjon og ledelse, statsvitenskap og planleggingsfag eller andre typer organisasjonsfag, og som ønsker en fordypning i studier av offentlig ledelse og styring og/eller som ønsker mulighet for senere utdanning på PhD-nivå innenfor samfunnsvitenskapelige fag.
Opptakskrav
For opptak til studiene forutsettes forkunnskaper slik dette framgår av Regelverk for opptak til mastergradsstudier ved Høgskolen i Hedmark.
Søkere til begge varianter skal ha fullført ett av følgende utdanningsløp:
- bachelorgrad
- cand.mag.-grad
- annen grad eller utdanningsløp av minimum tre års omfang
- utdanning som i hht § 3-4 i Lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp.
Høgskolen kan i spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner som helt eller delvis likeverdig med utdanningsløpene nevnt ovenfor.
For opptak til den erfaringsbaserte masteren (90 studiepoeng) kreves det i tillegg minst to års arbeidserfaring fra offentlig sektor, eller yrkeserfaring for øvrig med relevans for offentlig virkesomhet.
For opptak til dybdemasteren (120 studiepoeng) forutsettes det en faglig fordypning fra grunnutdanningen innenfor økonomisk/ administrative fag, regnskap, finansiering eller planleggingsfag.
Studiets varighet, omfang og nivå
Den erfaringsbaserte masteren (90 studiepoeng) er normert til 1 ½ års fulltidsstudium og består av 90 studiepoeng. For de som tar dette på deltid vil studiet gjennomføres over 2,5 år med jevnlige samlinger.
Dybdemasteren (120 studiepoeng) er normert til to års fulltidsstudium og består av 120 studiepoeng. For de som tar dette på deltid vil studiet gjennomføres over 3 år med jevnlige samlinger.
Den enkelte må bekoste reise og opphold på samlingene, faglitteratur samt en halvårlig semesteravgift på ca. 600,-.
Kompetanse
Masteren(e) i offentlig ledelse og styring kvalifiserer for stillinger i økonomi og andre lederjobber innen offentlige og halvoffentlige virksomheter. Fullført studium gir rett til tittelen Master i offentlig ledelse og styring. Dybdemasteren (120 studiepoeng) vil dessuten kunne kvalifisere for opptak til PhD-program innen samfunnsvitenskaplige fag.
Grunndesign på masterne
Masteren gis i to varianter: én erfaringsbasert master på 90 studiepoeng og en dybdemaster på 120 studiepoeng.
Erfaringsbasert master (90 studiepoeng)
Den erfaringsbaserte masteren på 90 poeng med spesialisering innen kommunal økonomi har denne oppbygningen:
| Semester 1 | Forvaltningsøkonomi 10 st.poeng |
Offentlig regnskap 10 st.poeng |
Samfunnsvitenskapelig metode 10 st.poeng |
| Semester 2 | Statsvitenskap 10 st.poeng |
Organisasjonsteori og strategi 10 st.poeng |
Finans – og formuesforvaltning 10 st.. poeng |
| Semester 3 | Masteroppgave 30 st.poeng |
||
Dybdemaster (120 studiepoeng)
Dybdemasteren på 120 poeng med spesialisering innen kommunal økonomi har denne oppbygningen:
| Semester 1 | Forvaltningsøkonomi 15 st.poeng |
Offentlig regnskap 10 st.poeng |
Forskningsmetode 5 st.poeng |
| Semester 2 | Statsvitenskap 10 st.poeng |
Organisasjonsteori og strategi 10 st.poeng |
Finans og formuesforvaltning 10 st.poeng |
| Semester 3 | Vitenskapsteori med utdyping av forskningsmetode 15 st.poeng | ||
| Semester 4 | Masteroppgave 45 st.poeng | ||
Masterstudiet med spesialisering innen kommunal økonomi er bygget opp omkring tre obligatoriske hovedemner, økonomifag, statsvitenskap og organisasjonsfag og metodefag. Masteroppgave er på henholdsvis 30 eller 45 studiepoeng.
Emnene er lagt opp i en rekkefølge der vi går fra forvaltningsøkonomi, regnskap og metode til statsvitenskap og organisasjon og ledelse og fordypning i finansiering.
Masteroppgaven spiller en sentral rolle i studiet, og representerer den delen som gir størst mulighet for fordypning. Forholdsvis tidlig i studiet vil studentene bli oppmuntret til å starte forberedelsene av oppgaven for å få størst mulig utbytte av dette arbeidet. Individuelt arbeid fra studentenes side og veiledning blir de sentrale arbeidsformene i denne delen av studiet. Det vil bli organisert veiledningsseminarer der erfarne forskere drøfter design og gjennomføring med studentene, og det forutsettes at studentene er aktive deltakere på seminarene. Her vil en også trekke trådene fra emnene i vitenskapsteori og metode og hjelpe studentene fram til mest mulig reflekterte og gjenomarbeidede oppgaver. I samråd med veileder legges det opp et studieforløp som sikrer at emnevalg og masteroppgave danner en best mulig progresjon i studiet.
Studentene på studiet skal redegjøre for bakgrunn, faglige interesser og forventninger i forhold til studiet, inklusive masteroppgaven. Ved studiestart gjennomføres det en samtale med den enkelte student, og det settes opp en kortfattet individuell utdanningsplan. I utdanningsplanen skal studenten begrunne sin progresjon og klargjøre spesielle mål som søkes realisert gjennom studieprogrammet. Videre skal studenten skissere tema for masteroppgaven, som legges til grunn for valg av veileder. Studentene oppfordres til, allerede fra starten, å tenke målbevisst på masteroppgaven, slik at valg av emner og oppgaver som skal dokumenteres som arbeidskrav i størst mulig grad bygger opp om dette avsluttende hovedarbeidet.
Internasjonalisering
Alle studenter må ha gjennomført en internasjonal sommerskole for å få godkjent masteren. Høgskolen i Hedmarks sommerskole går over én uke, etter avsluttet andre semester. Her er det obligatorisk oppmøte og studentene må få godkjent individuell rapport om egen læring fra sommerskolen. Sommerskolen er lagt opp med vekselvise forelesninger og gruppearbeid, og har en komparativ innretning der ulike lands styringssystemer, velferdsorganisering eller reformstrategier blir gjennomgått og sammenlignet.
I tillegg til obligatorisk sommerskole er det lagt inn et obligatorisk individuelt besøk/opphold ved en utenlandsk forvaltningsinstitusjon eller et utenlandsk lærested, på minimum to dager. Også fra dette oppholdet må studentene skrive en rapport om eget læringsutbytte. Rapporten må godkjennes for å få ut godkjent masteren.
Undervisnings- og læringsformer
Studiet kan tas både som heltids- og deltidsstudium. Siden studiet er emnebasert, kan studentene ha en faglig progresjon med ulikt tempo. Undervisningen vil være lagt til samlinger der både heltids- og deltidsstudentene møtes. Det vil bli lagt opp til arbeidskrav mellom samlingene, med veiledning og tilbakemeldinger på utførte arbeidsoppgaver. Deler av denne virksomheten vil være basert på studiestøtte via det internettbaserte e-læringsverktøyet Fronter, som er høgskolens generelle verktøy for elektronisk studiestøtte.
Lærestoffet vil dels være teori- og litteraturorientert, og dels problemorientert, der en i grupper drøfter aktuelle problemer i feltet. Spesielt vil økonomistyrings- og ledelsesutfordringer i kommuner og fylkeskommuner og forholdet mellom stat og kommuner bli løftet opp og drøftet, ikke minst gjennom gjesteforelesninger og studentenes egne erfaringer.
Studiet er generelt lagt opp slik at studentene skal skrive forholdsvis mye, da vi anser at dette er en meget effektiv læringsform på dette nivået. På en del emner er det lagt inn arbeidskrav for å kunne gå opp til eksamen, og det legges vekt på jevnlig tilbakemelding til studentene om faglig utvikling.
Eksamen består i stor grad av skriving av essays på de ulike emnene, men det er også innslag av skoleeksamener. Essayene kan være både rene teoretiske drøftinger, men det vil også være arbeider der studentene skal arbeide med både teoretiske og empiriske spørsmål hentet fra de ulike emnenes fagfelt. For studenter med yrkespraksis vil det ofte være aktuelt å arbeide videre med problemstillinger fra eget felt. Problemstillingene må være godkjent av faglærer, og det vil bli lagt vekt på å skape en rimelig progresjon for studentene gjennom studiet fram til gjennomføringen av masteroppgaven.
Essayene vil normalt ha et omfang på 10 - 15 sider.
NKK har avgitt svar i høringen "Høring av forslag til bestemmelser om registrerte avgiftspliktiges adgang til kreve endring av mva".
Les NKKs høingsvar:
Forslag til innføring av skjema for innberetninger i konkursbo, tvangsavviklingsbo og oppløsningsbo - ersatning av rundskriv g-78/94
Vi har mottatt flere spørsmål om hvilke arter og funksjoner som bør brukes ved føring av utgifter til Pensjonskontoret og sikringsordningen. Nedenfor følger en artikkel fra Kommunal Økonomi fra januar 2007
Skjervøy kommune har sendt brev til KRD ang. en eventuelt kommunal krisepakke.
Kommunal- og regionaldepartementet har i dag sendt brev til Fylkesmannen i Nordland, Rogaland, Sogn og Fjordane og Vest-Agder om regnskapsføring av restlån og morarenter i Terra-saken.
Eksportfinans har gitt en tilbakemelding på spørsmålene NKK stilte for litt over en uke siden.
NKK har sendt en bekymringsmelding til Kommunal- og regionaldepartementet ang. at redusert konkurranse bidrar til unormalt høye renteutgifter som vil slå ut i redusert kommunalt tjenestetilbud.
Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa foreslår en innstramming i regelverket som styrer kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning.
Fra 2010 blir det en endring i hvordan kommunene og fylkeskommunene kan disponere momsrefusjonen fra investeringer. Endringen skal styrke økonomistyringen i kommunesektoren.
Barne- og likestilingsdepartementet har lagt ut forslaget til endringer i gjeldsordningsloven til høring.
Finansdepartementet har sent presisering av virksomhetskontrollbestemmelsene i skatte-, toll- og avgiftslovginvingen på høring.
Regjeringen har lagt frem kommuneproposisjonen for 2009.
Du lese mer på KRD samleside for kommuneproposisjonen og inntektssystemet
Orientering fra KRD ang. fremføring av underskudd i selvkostregnskapet følger under.
Finansdepartementet har sendt ut Forskrift om oppnevning og organisering av skatteutvalgene på høring. Høringsfrist: 25. juli 2008
Kommunal- og regionaldepartementet presiserer kommuneloven om forskuttering av fremtidige kraftinntekter.
I KOSTRA veielederen for 2008 står "Arbeidsgiveravgift av inntektsført premieavvik (pensjon)" opp ført under art 700. Departementer har svart i en henvendelse fra NKK at konklusjonene fra regnskapsgruppa i sak 09/03 gjelder. Departementet vil rette veilederen og stryke dette fra art 700.
Skattedirektoratet har vurdert om momskompensasjon til kommunale havner er utbetalt i strid med EØS-avtalen. Det konkluderes med at kommunale havner ikke må tilbakebetale momskompensasjon. Men det gjøres et unntak for småbåthavner.
Skattedirektoratet har laget denne veiledningen som et hjelpemiddel for funksjonærer, tillitsvalgte og andre med tilknytning til veldedige og allmennyttige organisasjoner og institusjoner. Organisasjonene er tatt med på råd ved utformingen.
Finansdepartementet har i forbindelse med ikrafttredelsen 1. januar 2008 av de nye justeringsbestemmelsene i merverdiavgiftsloven fastsatt en forskrift.
Departementet har utarbeidet merknader til forskriften i en fortolkningsuttalelse, blant annet med utstrakt bruk av eksempler.
Last ned:
Forskriften
KS og NKK har i et brev til Finansdepartementet anmodet om å forlenge fristen for innrapportering av kompensasjon for merverdiavgift som er i strid med EØS-avtalen. Partene har fått svar fra Finansdepartementet som har utsatt fristen til 1. mai 2008.
Fornyings- og administrasjonsdepartementet har sendt NOU 2007:12 Offentlig innkreving på alinnelig høring. Høringsfrist: 2. juni 2008
Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette på høring forslag til endring i forskriften for kommunale og fylkeskommunale garantier hvor det åpnes for en generell adgang til å stille selvskyldnergaranti. Dersom andre enn de oppførte høringsinstansene ønsker å si noe om saken må de gjerne sende sin uttalelse til Kommunal- og regionaldepartementet.
OPPDATERT: NKKs høringssvar
Kommunal- og regionaldepartementet sender med dette ut høringssak om forslag til å endre regnskapsføringen for merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer med en overgangsperiode på inntil fem år, slik det ble varslet i St.prp. nr. 67 (2006-2007) (kommuneproposisjonen) for 2008. Dersom andre enn de oppførte høringsinstansene ønsker å si noe om saken må de gjerne sende sin uttalelse til Kommunal- og regionaldepartementet.
Kommunal- og regionaldepartementet informerer med dette om at det er fastsatt endringer i regnskapsforskriften av 15.12.2000 for kommuner og fylkeskommuner.
I denne sammenheng er det også fastsatt enkelte endringer i budsjettforskriften, i rapporteringsforskriften og i forskrift om særbudsjett mv. for kommunale og fylkeskommunale foretak.
Endringene innebærer at likviditetsreserven i balanseregnskapet opphører med virkning fra 1.1.2010, og at det innføres konti for prinsippendringer. Reglene gir samtidig føringer for hvordan omleggingen av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester skal håndteres i budsjett og regnskap. Vi gjør oppmerksom på at en i 2008 skal inntektsføre forventet ubetaling av toppfinansieringstilskuddet for ressurskrevende tjenester i 2009, mens utbetalt tilskudd i 2008 skal føres direkte i balansen.
Endringene er fastsatt på bakgrunn av departementets høringsforslag i brev av 15.6.2007. Endringene som gjennomføres er med enkelte unntak i tråd med dette forslaget. Dette gjelder i første rekke avgrensningen av hva som regnes som prinsippendringer, og at det stilles krav om å synliggjøre konsekvensene av endringene i egenkapitalen som avsetninger og bruk av avsetninger.
For nærmere informasjon viser vi til høringsforslaget og fastsatte forskrifter med merknader. De fastsatte forskriftene er ikke vedlagt, men publiseres på departementets nettsider om kommuneøkonomi, se http://www.regjeringen.no/krd.
Med hilsen
Thor Bernstrøm e.f. Bent Devik
avdelingsdirektør seniorrådgiver
NKK har laget motsvar til Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernes innkreving og stedlige arbeidsgiverkontroll.
Kunnskapsdepartementet har i dag gitt en muntlig tilbakemelding på brevet Rune Stifjell har sendt de i forbindelse med kontroll av bruk av skjønsmidler til barnehager . Iflg. departemenet skal det i november sendes ut et rundskriv til alle kommuner om tredje tildelingsrunde. Departemenet vil da ta inn noe om regnskapsføringen og understreke at regnskapsavdelingene blir gjort kjent med brevet.
NKK vil følge opp saken videre og eventuelt bistå departementet men den regnskapstekniske utforming av brevet. Oppdatering vil bli presentert på www.nkkf.no og i Kommunal Økonomi.
18 av i alt 25 utplukkede kommuner har gjort feil når det gjelder avsetning av ubrukte skjønnsmidler til barnehager. Reglene og retningslinjene rundt skjønnsmidlene har vært noe uklare. Konstituert leder av fagutvalg for økonomi og regnskap i NKK. Rune Stifjell, har tatt dette opp med Kunnskapsdepartementet.
NKRF vil fra 1. september 2007 overta utredningsansvaret i GKRS. Det vil være Knut Erik Lie som vil være utredningsleder. Ingvar Linde tar over ledervervet i fagkomiteen.
Her kan du lese NKKs høringsvar til utkast til teknisk revidert merverdiavgiftslov.
Her kan du lese NKKs høringssvar til rapportering av utenlandske oppdrags- og arbeidstakere
Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkreverens innkreving og stedlige arbeidsgiverkontroll er lagt fram for Stortinget i dokument nr. 3:10 (2006-2007) datert 1. juni 2007.
Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet
Her finner du en oppsummering av svar på KOSTRA-spørsmål i 2005 og 2006 fra KRD.
Sekretariatet har fått spørsmål om det skal avsettes renter på VAR-fond. Retningslinjene bruker ordet bør. Vi har tolket dette som SKAL.
Utgifter som påløper ved blant annet prosjektering og forundersøkelser kan klassifiseres som investeringsutgift. Forutsetningen er da at det foreligger vedtak om investering samme år.
KS ønsker å gjennomføre forsøk med et fullperiodisert budsjett- og regnskapssystem i kommunesektoren. Kommunalministeren mener at det ikke er nødvending å endre oppstillingen av kommuneregnskapet og har sagt nei til forsøksordning.
Her kan du lese mer om hvilke arter og funksjoner som bør brukes ved føring av utgifter til Pensjonskontoret og sikringsordningen.
Les svar fra KRD til Indre Helgeland kommunerevisjon ang. disponering av regnskapsmessig mindreforbruk.
Styret i GKRS vedtok den 8. desember forløpig standard - KRS 8 Leieavtaler
Her kan du lese standarden eller laste den ned i word-format.